Effektiv beredskap
Gjennom REN Sjøkabelberedskap AS har 26 nettselskap gått sammen om å etablere en felles beredskapsordning for sjøkabelanlegg. Beredskapsordningen, som vil være i drift tidlig 2018, sparer selskapene for nærmere én milliard kroner samtidig som den reduserer effektiv reparasjonstid dramatisk for både distribusjons- og regionalnettsanlegg.
Av: Bjarte Sandal, REN
Januar 2013 trådte Beredskapsforskriften i kraft. Hensikten med forskriften er å stille krav som kan sikre at energiforsyningen opprettholdes og at normal forsyning gjenopprettes på en sikker og effektiv måte ved havari og uønskede hendelser i nettet.
Norske nettselskap har god beredskap på generelle anleggstekniske komponenter og det finnes et stort antall reservedeler tilgjengelig som kan benyttes ved havari. Det meste av dette er registrert i bransjens beredskapsdatabase, REN Beredskap. For sjøkabelanlegg er situasjonen en annen da det finnes lite relevant lagerført reservemateriell tilgjengelig hos nettselskapene og følgelig i REN Beredskap.
Beredskapsforskriftens krav til nettselskapene innebærer at det må investeres i reservemateriell som per i dag ikke finnes, herunder også sjøkabler og tilhørende utstyr. REN Sjøkabelberedskap AS er stiftet for å arbeide med etablering og drift av beredskapsordningen, som har en samlet investeringsramme på 230 millioner kroner. Samarbeids-, drifts- og investeringsavtaler ble inngått av nettselskapene på et felles signeringsmøte på Gardermoen i slutten av juni.
-Å etablere og opprettholde beredskap er både tid- og kostnadskrevende. Et samarbeid om dette er en kostnadseffektiv måte å imøtekomme myndighetskrav på, uttaler BKK Netts Nils Nesheim, som er styreleder i REN Sjøkabelberedskap AS. Med seg i styret har han representanter for de seks største nettselskapene som deltar i ordningen.
