OBOS Energi har foreløpig en småkraftportefølje på 520 GWh. Espeelvi kraftverk i Ullensvang i Hordaland er ett av prosjektene under utbygging. Foto: Jan Ove Sæd

Skaffer kraft til boligene

OBOS bygger tre småkraftverk og setter snart i gang med et fjerde. Til våren planlegges byggestart for ytterligere fire småkraftverk. Boligbyggeselskapet har som mål å produsere kraft til 40.000 boliger.
Torsdag, 1 desember, 2016 - 08:42

Energisatsingen til OBOS er forholdsvis ny. OBOS Energi åpnet sitt første småkraftverk i fjor, Kvitno ved Odda i Hordaland, med en stipulert årsproduksjon på 32 GWh.

– Vi kjørte prøvedrift fra april og åpnet offisielt i juli 2015, og det har gått veldig bra, opplyser daglig leder Marius Asheim i OBOS Energi AS.

Vestlandet

I Sogn og Fjordane har OBOS to prosjekter under utbygging: Langedal, som skal produsere ca 12,6 GWh, og Strupen med 6,9 GWh. De to kraftverkene ventes ferdig i 2017.

I Ullensvang herad i Hordaland er OBOS i gang med å bygge Espeelvi småkraftverk, som skal produsere 12 GWh årlig. Anleggsveier er bygd, og rørgata er under legging. Åpningen vil skje tidlig på våren 2018. Tvers over fjorden ligger også prosjektet Bråberg (6,5 GWh) hvor de håper å starte utbygging inneværende år, opplyser Asheim.

I Luster i Sogn og Fjordane har OBOS Energi ferdig prosjektert fire småkraftverk, som de planlegger å starte bygging av til våren. Videre har OBOS prosjekter blant annet i Fjærland i Sogn og Fjordane. – Vi jobber med å finne gode og kostnadseffektive løsninger for utbyggingen av disse, sier Asheim.

Til 40.000 boliger

Innen elsertifikatordningen avvikles i 2020/21 har OBOS som mål å bygge ut nye vannkraftverk som til sammen skal produsere 650 GWh årlig. Det tilsvarer forbruket til over 40.000 boliger. Foreløpig har OBOS en vannkraftportefølje på ca. 520 GWh, og de er stadig på utkikk etter nye prosjekter.

– Vi jobber med å ta grønt ansvar, og satsingen på småskala vannkraft er en del av dette. Men vi bygger ikke for enhver pris, sier Asheim til Energiteknikk.

Selskapet har ikke engasjert seg i vindkraft, men har begynt å se på bruk av solceller i næringsbygg. Dette vil vi trolig se håndfaste bevis på i 2017.

På forsiden nå

Venter på skatte-avklaring.
Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) har utredet utjevning av nettleie.
Av hele Statnetts 132 kV-nett i Møre og Romsdal.
Ved å bytte til større aggregater i Usta kraftverk i Hallingdal, kan E-CO produsere mer kraft når prisene er høyest og hindre flomtap om våren. Nå er snart halve jobben gjort.
Men havvind er enda dyrere, Ifølge energiministeren.
Hege Brende slutter som leder av HydroCen og Norsk vannkraftsenter, for å bli en del av ledelsen i Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Statnett vil sprenge kabeltunnel mellom Sogn og Ulven med påhugg rett bak en barnehage. Oslo kommune er bekymret for barna og hovedvannledningen. Barnehagen mener Statnett bør bruke tunnelboremaskin og slippe inngrepet.
Svein Erik Svarte er ansatt som daglig leder.
SVs Lars Haltbrekken foreslår verneplan for vindkraft etter mønster fra vannkraften. Norwea støtter ikke tanken.
Møre og Romsdal forlenger avtalen med Tafjord.
Statnett reduserer klimaavtrykket i Rogalands første fossilfrie anleggsplass.
Proffe, kapitalsterke vindkraftaktører som sitter på avstand kan miste av syne at de går inn i virkeligheten og nærmiljøet til folk, advarer NVE-sjefen.
Statnett har, sammen med de andre systemansvarlige nettselskapene i Norden, oppdatert veikartet for hvordan den nye nordiske modellen for balansering av kraftsystemet skal innføres.
Gjennom forskningsprosjektet iFleks skal Statnett finne ut hvordan variasjoner i strømprisen påvirker forbrukerne.
I 2024 kan flytende hydrogen til store ferger og hurtigbåter bli en viktig del av BKKs satsing på elektrifisering.
Distriktsenergi ber om at NVE og reguleringsmyndigheten for energi (RME) dropper tvangsmulktene, og lar de som allerede har betalt, få tilbake pengene.
Kommer fra stillingen som finansdirektør i Orkla ASA.
Fjordkraft Holding ASA fikk et underliggende driftsresultat på 63 millioner kroner i tredje kvartal 2019. Det er en økning på åtte prosent sammenliknet med samme periode i fjor.
Sammen med sin nye partner geo introduserer Istad Kraft ny teknologi for å kontrollere oppvarming og varmtvann.
Mørenett har etablert landets kraftigste infrastruktur for elferge-lading. Gjennom en sjøkabel får begge sider av fjorden kraft fra samme trafo i Hareid.
Det er ikke nok å bygge mer fornybar energi for å lege om kraftsystemet, ettermontering av CO2-fangstutstyr og riving av kullkraftverk vil også bli nødvendig, ifølge IEA.
NVE vurderer om forbrukere skal få knytte seg til nettet med avtale om begrensninger i uttaket. Statnett er positiv, OED bestemmer.