Svensk vindkraft kan erstatte norsk vannkraft

Dette fremgår av en rapport Pöyry  Management Consulting (Norway) har utført for Energi Norge og Norsk industri.

Rapporten slår fast at det er skrinne kår for fornybarutbygginger uten støtteordninger. Fram mot 2021 vil imidlertid sertifikatmarkedet kunne bidra til å finansiere utbygging av rundt 3 TWh ny kraft (som foreløpig ikke er besluttet utbygd) i Norge og Sverige, om markedet fungerer etter intensjonen. Med utgangspunkt i ordningen for grønne sertifikater er det bygget ut vesentlig mer fornybar kraftproduksjon i Sverige enn i Norge. Dette skyldes blant annet en svensk skattefordel på vindkraft. Denne ulempen ble fjernet for tilsvarende i Norge tidligere i år.

Mens norske energimyndigheter er tydelig på at ordningen med grønne sertifikater ikke skal videreføres etter 2020, har svenske myndigheter i en tverrpolitisk energiavtale sagt at de ønsker en videreføring med sikte på å bygge ut ytterligere 18 TWh fornybar energi i Sverige fram mot 2030.

Nye vannkraftprosjekter i Norge har en langsiktig marginalkostnad på rundt 35 til 40 øre/kWh for kraftverk over 10 MW. For enkelte O/U-prosjekter (opprustning og utvidelser) kan det ligge enda høyere. I følge en svensk rapport kan ca. 50 TWh vindkraft bygges ut til en marginalkostnad på 40 og 50 svenske øre/kWh. Dette betyr at både norsk og svensk vindkraft kan bli konkurransedyktig med store vannkraftinvesteringer. Med fortsatt sertifikatordning i Sverige er det sannsynlig at det fram til 2030 vil bli plusses på med 18 TWh fornybar energi, vesentlig vindkraft, selv med lave kraftpriser.

Om norske vannkraftprosjekter ikke realiseres innenfor dagens felles sertifikatsystem, før markedet har absorbert den nye, svenske vindkraften. Om så skjer vil verdiskapning i form av kraftinntekter, arbeidsplasser og kompetanseutvikling i kraftsektoren/leverandørindustrien være i bevegelse mot Sverige.