Solcellepaneler i 26 forskjellige moduler skal dekke hele sørfasaden på Brynseng skole, som til sammen får 1046 m² solceller.( Foto: Hilde Kari Nylund)

De nye energikravene i TEK 10 gir deg muligheten til å øke energirammen med 10 kWh/m²år dersom du produserer din egen strøm. Vurderer du å prosjektere et bygg med solceller, er tilgjengelig (tak)areal og orientering noe av det første du må sjekke.

Kilde: Lavenergiprogrammet

De nye energireglene åpner for å øke kravet til energiramme med 10 kWh/m²år hvis det er fornybar elektrisitetsproduksjon på eiendommen; minst 20 kWh/m²år. Ett alternativ er solceller. For et bygg på 200 m² må produksjonen være 4000 kWh i året.  Ifølge Norsk Solenergiforening krever dette ca 30 m² solceller, avhengig av type solcellepanel og plassering.

Har du nok areal til solceller?

For større bygninger kan det være vanskelig å oppnå stor nok el-produksjon, fordi de ofte har mindre tak- og fasadeareal i forhold til oppvarmet areal. Et kjent solcelle-prosjekt som Økern sykehjem ville for eksempel ikke klart å oppfylle kravet til energiproduksjon.

– Tilgjengelige arealer, himmelretning, vinkel og skyggeforhold er noe av det første du bør vurdere, poengterer Åse Lekang Sørensen, forsker ved Sintef Byggforsk og tidligere leder av Norsk Solenergiforening. For å fylle kravet til økt energiramme er dette de viktigste forutsetningene.
– Jeg har ikke hørt om noen som har sammenlignet hva de kan spare av isolasjon og andre tiltak med solceller. Byggene jeg har hørt om, velger ofte begge deler; god bygningskropp og solceller, sier Sørensen. I Sintef Byggforsk jobber hun med solceller i flere nær nullutslipp-prosjekter.

Når er strømbehovet høyest?

En annen vurdering det er smart å gjøre tidlig, er varme- og strømbehov måned for måned.
– Det kan være gunstig å installere et solcelleanlegg med effekt som dekker elektrisitetsbehovet om sommeren, fordi vi får lite betalt for å levere overskudd til strømnettet i Norge, forklarer Sørensen. I yrkesbygg kan det derfor være fornuftig å dekke hele eller deler av kjølebehovet med solceller. Hvis målet ikke er å oppfylle kravet om økt energiramme, er det også fornuftig å kartlegge behovet for varmt tappevann i bygget. Er det høyt, kan solfangere kan være et økonomisk gunstig alternativ. (Solfangere produserer mer energi per arealenhet).

Kan du ha solceller i fasaden?

– For nye bygg kan man også vurdere om solceller kan erstatte tak- eller fasadekledning, sier Sørensen. Det gir naturligvis utslag på økonomien i anlegget. Undervisningsbygg har valgt fasadeintegrerte solceller for Brynseng skole, et nær nullenergi-prosjekt.
– Vi slipper fasadekostnaden, men dette er dyrere enn tegl, fastslo prosjektleder Paul Lehne da FutureBuilt arrangerte omvisning på skolen i høst. Energibehovet over året er en av grunnene til at fasadeløsningen er gunstig.
– Solceller på fasaden fanger sollyset veldig bra på vinteren, og produserer mer strøm når skolen har behov for det, forklarer seniorrådgiver Bjørn Thorud i Multiconsult, som har prosjektert anlegget ved Brynseng skole.

Overskudd på vinteren

Han mener økonomien med fasadeløsning ikke nødvendigvis blir dårligere enn hvis solcellene hadde vært plassert på taket for å gi maksimal produksjon over året.
– Noen helger på vinteren eksporterer vi faktisk kraft ut fra bygget, utdyper Thorud. Fasaden ved Brynseng dekkes med 26 forskjellige moduler. Spesialtilpasningen skyldes blant annet at bygget måtte ha sikkerhetsglass.
– Man må ikke ha skreddersøm for å velge fasadeløsning; det går an å ha billigere fasader enn denne, understreker Thorud.