Kart over Vossavassdraget. I 2014 gikk flere av elvene over sine bredder og førte til omfattende skader på bygninger og infrastruktur.

Flomtunneler kan effektivt dempe skadene ved storflom i Vossavassdraget, men det vil bli kostbart. Kraftproduksjon ved flomtunnelene vil gi mer igjen for pengene, men også flere negative konsekvenser.

19 mulige tiltak for å hindre flomskader i Vossavassdraget er vurdert i en rapport utarbeidet av Multiconsult på oppdrag fra NVE og Voss kommune.

Særlig i oktober 2014 var både Vossavassdraget og flere andre vassdrag på Vestlandet rammet av storflom, som førte til omfattende skader på bygninger, veier og annen infrastruktur. Målet med mulighetsstudien til Multiconsult er å undersøke hva som kan gjøres for å redusere omfanget av flomskader.

Omfattende tiltak

Rapporten er konsentrert om tiltak av store dimensjoner som skal kunne dempe virkningene av en 200-årsflom og 40 prosent klimapåslag. De mest virkningsfulle tiltakene er flomtunneler som overfører vann enten ut av vassdraget eller forbi kritiske punkt, i tillegg til lokal flomsikring med voller og murer.

Problemet med flomtunnelene er at de lett blir samfunnsøkonomisk ulønnsomme, når tiltakene vurderes i en kost-nytte-analyse. For å få offentlig støtte bør de ha en positiv samfunnsøkonomisk nytteverdi.

Vernede vassdrag

Kalkylene ser bedre ut dersom man bygger kraftverk i tilknytning til flomtunnelene. Men kraftproduksjon bare under flom vil ikke gi lønnsomhet. For at nytten skal bli større enn kostnadene må kraftverkene produsere også utenom flomperiodene, og da vokser også problemene. Et permanent vannuttak året rundt vil gi betraktelig større konsekvensene for miljøet. For eksempel er elvepadling og rafting en viktig del av friluftsliv og turisme i området.

Et annet problem ved ny kraftproduksjon i dette området er at store deler av Vossavassdraget omfattes av Verneplan for vassdrag. Før nye kraftverk kan bygges her, må planene behandles i Stortinget.

Stort kraftpotensial

Mulighetene for kraftproduksjon er til stede i en rekke av de 19 tiltakene for flomdemping som er behandlet i rapporten, og volumene er til dels store. For eksempel kan det bygges kraftverk med en årsproduksjon på 250–450 GWh ved å utnytte fall fra Reimegrend til Hardangerfjorden ved Ulvik.

Nesten like mye kraft kan produseres dersom man bygger kraftverk ved en flomtunnel fra Reimegrend til Granvinfjorden.

Et annet flomdempende tiltak vil være å overføre fire elver fra Raundalen til nytt kraftverk ved Osa, som også kan gi en betydelig kraftproduksjon.

Fisk og elvepadling

Generelt har flomtunnelene små miljø- og samfunnsmessige konsekvenser, heter det i rapporten. Med kraftutbygging i tillegg blir situasjonen en annen. Men hvor store konsekvensene blir, vil være avhengig av hva slags driftsstrategi som benyttes.

Av den grunn har ikke denne studien gått detaljert inn på konsekvensene av flomsikringstiltak kombinert med kraftverk. Hovedutfordringene ifølge rapporten ligger i hensynet til anadrom fisk og rafting og padling.

Rapporten ble presentert på et folkemøte i Voss kulturhus tirsdag denne uka. Les mer om mulighetsstudien her.