2016 slo alle varmerekorder
Året som gikk hadde den høyeste globale gjennomsnittstemperaturen siden målingene begynte i 1850. I tillegg var det rekordlite havis.
Kilde: Norsk Romsenter
Den globale temperaturen måles ved hjelp av ulike metoder. Værstasjoner måler temperaturen ved overflaten på land, mens skip og bøyer måler temperaturen ved havoverflaten.
Værballonger måler temperaturen i ulike høyder av atmosfæren, mens værsatellitter fjernmåler temperaturen i 3 til 4 kilometers høyde.
– Alle metodene viser at 2016 er det varmeste året som har blitt registrert siden målingene startet, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for anvendelser ved Norsk Romsenter.
Temperaturen ved overflaten har blitt målt rundt om i verden siden 1850. Målinger med værballong begynte for alvor under Det internasjonale geofysiske år i 1958. Satellittmålinger av temperatur har blitt gjort siden 1979.
Mer en én grad over førindustriell temperatur
Den nye rekorden skyldes blant annet at vinteren 2015/2016 var værfenomenet El Niño fortsatt aktivt. Både 2015 og 2016 var El Niño-år.
– Også 2015 var et varmt år, spesielt ved overflaten, mens i 1998, da det var en svært sterk El Niño, var det varmere høyere opp i atmosfæren, sier Wahl.
Likevel er 2016 det varmeste året som har blitt målt. Spesielt i Arktis har den gjennomsnittlige temperaturøkningen vært stor.
I gjennomsnitt av alle årets dager lå den globale temperaturen i 2016 cirka 0,5 grader over gjennomsnittet for årene 1981 til 2010. Den 30-årsperioden er den varmeste som har blitt registrert så langt.
– Dermed er den globale gjennomsnittstemperaturen for 2016 mellom 1,0 og 1,5 grader Celsius over den førindustrielle gjennomsnittstemperaturen, sier Wahl.
Værfenomener som El Niño gir store temperaturutslag. Wahl er likevel ikke i tvil om at verden blir varmere, ikke minst fordi det foregår en global oppvarming på grunn av klimagasser.
Temperaturen for 2016 havnet omtrent der Wahl ved årets start forventet at den skulle.
– Hver gang vi får en sterk El Niño i tillegg til den menneskeskapte oppvarmingen får vi nye temperaturrekorder, som i 1998 og nå i 2016, sier Wahl.
Rekordlite havis i Arktis og Antarktis
Temperaturrekorden kommer på tross av at sola nå er på vei mot et nytt minimum av aktivitet. Dessuten er den nåværende solflekksyklusen den svakeste på cirka 100 år.
– Det at den globale temperaturen fortsetter å sette rekorder mens sola er så svak som den er nå gir grunn til ettertanke, sier Wahl.
I tillegg til å være et rekordvarmt år var 2016 også det året hvor det har blitt registrert minst havis totalt sett. I november 2016 var det rekordlite havis både i Arktis og i Antarktis.
– Tidligere har havisen i Antarktis holdt stand mot den globale oppvarmingen, men i 2016 krympet havisen kraftig også på den sørlige halvkule, sier Wahl.
Lite havis i Antarktis på denne tiden av året gjør at det kommer mye sollys ned i havet, mens lite havis i Arktis på vinteren gjør at havet varmer opp luften.
Siden havisen påvirkes sterkt av vindforholdene er det likevel uvisst hvordan de neste års issesonger blir.
– Men at det nye året starter med rekordlite havis både i Arktis og Antarktis gir en ekstra spenning til 2017, avslutter Wahl.
