Lyn om vinteren er ofte kraftigere og kan gjøre større skade enn om sommeren. ( (Foto: Colourbox)

Lyn og torden er for mange et typisk sommerfenomen, men visste du at det også lyner mye om vinteren? Lynnedslagene kan også være kraftigere og gjøre mer skade.

Kilde: Hallfrid Simonsen/Statnett  

– Tordenvær er en av de viktigste årsakene til strømbrudd i Norge. Vår feilstatistikk for hele landet viser at de fleste driftsforstyrrelsene på grunn av lynnedslag skjer i juli og august, men de siste årene har vi ofte hatt en topp om vinteren også, sier fagansvarlig Jan-Arthur Saupstad i Statnett.

I 2015 registrerte Statnett nesten like mange driftsforstyrrelser i sentral- og regionalnettet på grunn av lyn i desember som i juli, med henholdsvis 20 og 22 tilfeller.

– Den måneden med flest slike forstyrrelser totalt i fjor, var faktisk januar. Da registrerte vi 32 lynrelaterte driftsforstyrrelser, sier Saupstad.

Året før, i 2014, var det en topp i desember. Da var tordenvær årsak til 69 driftsforstyrrelser i regional- og sentralnettet i løpet av julemåneden. Tilsvarende tall for juli samme år var 99 slike forstyrrelser.

Etter juli og august var desember den måneden med flest driftsforstyrrelser på grunn av lynaktivitet det året.

– Det viser helt klart at lyn og torden ikke bare er et sommerfenomen, slik mange later til å tro, sier Saupstad.

De foreløpige tallene for 2016 tyder på at det ikke har vært så stor lynaktivitet i vintermånedene akkurat i år.

Større skader

Det er sjelden at lynnedslag i høyspentnettet fører til langvarige feil. Vanligvis vil strømkundene kun merke et blink i lysene, forklarer Saupstad.

– Lynnedslag får sjelden konsekvenser for sentralnettet som Statnett har ansvar for. Lynnedslagene gir størst konsekvenser i de lokale nettene. Transformatorer eller ledninger kan slås ut, og på grunn av få alternative forsyningsveier kan det bli helt mørkt, sier han.

I tillegg er lynnedslag om vinteren ofte kraftigere enn om sommeren, og kan gjøre mer skade.

– En lynutladning kan ha positiv eller negativ polaritet. Om vinteren er det flere positive nedslag, som har større effekt enn de negative, sier statsmeteorolog Martin Granerød i Meteorologisk institutt.

Han forklarer at om vinteren kommer som regel lynutslagene fra en lavere del av skyen ved positive utslag, og derfor er det mer elektrisitet igjen i lynet når det treffer bakken.

– Derfor blir effekten av positive lynnedslag større. Ser man på nedslagsstedet, så er også skadene større for disse, sier Granerød.

Sammen med Statnett står Meteorologisk institutt for registreringen av lyn i Norge. Fra 1. januar 2017 overtar Meteorologisk institutt hele ansvaret.

Kystfenomen

– Lyn om vinteren er mest vanlig langs kysten fra Lindesnes til Troms og Finnmark. De som jobber offshore og til havs er også vant til lyn vinterstid, sier statsmeteorolog Granerød.

For å få lyn og torden må man ha ustabil luft, det vil si at kald luft høyt oppe i atmosfæren møter varm luft som stiger opp fra bakken.

– På Østlandet om sommeren er det den solvarme bakken som varmer opp luften nederst slik at den stiger, sier Granerød.

Han forklarer at vinterlyn i mange tilfeller oppstår i forbindelse med kald luft som kommer fra Grønland. Den kalde luften beveger seg over havet, som gjerne er mye varmere, og treffer norskekysten.

Om sommeren får man ofte tordenbyger som varer i flere timer over ett sted.

– Det typiske om vinteren er at disse skyene beveger seg veldig fort fra vest mot øst. Er man for eksempel i Bergen en sånn dag, hører man kanskje bare to-tre tordenbrak før det blir stille igjen, sier statsmeteorologen.

Feilstatistikken til Statnett bekrefter den geografiske tendensen.

– Om sommeren er det e-verkene på Østlandet som har flest driftsforstyrrelser. Vinterstid er det nesten utelukkende selskap med kystnære anlegg som rammes, sier fagansvarlig Jan-Arthur Saupstad i Statnett.