Blant det som er eksponert mot utløpet av sertifikatordningen er et betydelig antall koordinerte prosjekter innen fornybar energi og linjebygging i Midt-Norge. (Illustrasjonsfoto: TrønderEnergi)

Det er knapt tre år igjen til klokkene ringer inn 2020. Mange blir svett i hendene bare ved tanken på at det drar seg til mot sluttstrek for det norsk/svenske sertifikatmarkedet.

Hos NVE er det ingen trøst å få. Der står tidspunktet for avslutning fast. Om det er mer trøst å finne hos politikerne er vanskelig å si. Hvis det tjener samfunnets interesser best er det ikke usannsynlig at det på Løvebakken blir et kompromiss om forlengelse.

Det er milliarder av kroner i spill. Prosjekter står i kø for å bryte målsnoren i tide. Uten bidrag fra den grønne sertifikatordningen vil det rumle slunkent i mange av kassene til landets energiselskap. Det være seg lønnsomhet i et hopetall konsesjonsgitte fornybarsatsinger eller relaterte prosjekter i det elektriske kraftsystemet. 

Det hele står og faller med tilgang på ressurser i leverandørmarkedet. Der er situasjonen allerede sterkt presset, blant annet av arbeidskrevende oppgaver i strømnettet og det myndighetsmessige kravet om ferdigstillelse av AMS-installasjoner innen 1. januar 2019.

Vi er i oppløpet for en svært krevende innspurt mot 2020. Det hersker betydelig tvil om aktørene i leverandørindustrien har tilstrekkelig kapasitet til å svare på utfordringen. Hvem som blir vinnere og tapere i kappløpet mot støttekroner fra sertifikatordningen svever i det blå. Den som lever får se. God helg!