I et av verdens mest elektrifiserte samfunn er det ikke rom for å gå på akkord med elsikkerheten.

Det er flere gode grunner til at elsikkerhet må stå høyt på den samfunnsmessige dagsorden. Norge er et av de mest elektrifiserte landene i verden, med den eksponering dette innebærer for ulykker knyttet til fare for liv, helse og materielle verdier.

Det holder med å kaste et raskt blikk på statistikken. Tallenes tale er klare. Bak oss ligger mye sorg og elendighet knyttet til ulykker med elektrisk årsak. I en omfattende DSB-rapport er blikket løftet mot fremtidens elsikkerhetsforvaltning. Den gjør de ansvarlige lurt i å ta på alvor. Den elektriske utfordringen blir ikke mindre i tiden som kommer. Anvendelse av elektrisitet, på de fleste samfunnsområder, skyter stadig større fart. 

Vi har behov for en elsikkerhetsforvaltning som henger med i denne utviklingen. Dit synes det å være langt. Nevnte rapport avdekker svikt på flere viktige områder. Det er bekymringsfullt når ressursene ikke strekker til for å kunne utøve god nok kontroll og legge til rette for en kompetansebygging som speiler alt det nye som skjer.

Det virker som om elsikkerhetsarbeidet er fragmentert og for dårlig koordinert. Blant de som, i tillegg til DSB, på ulike måter arbeider med elektrisk sikkerhet er NVE (Norges vassdrags og energidirektorat), NKOM (Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet) og NEMKO (Norges elektriske materiellkontroll). Dette er neppe en optimal struktur til elsikkerhetens beste. Det kan fort bli for mye løping i bena på hverandre.

Rapporten om elsikkerhet fra DSB må ikke bli en byråkratisk hyllevarmer. Den må legges på bordet til ansvarlige myndigheter med klar beskjed om at det er nødvendig å iverksette tiltak som gir en tryggere elektrisk hverdag for oss alle. Statistikken viser altfor mange hendelser med elektrisk årsak. Kostnadene for å få til et løft for elsikkerheten er av underordnet betydning når liv og helse står på spill.