Årdalsvatn er en av steinfyllingsdammene som er blitt rehabilitert etter at damforskriften kom i 2010. (Foto: Synnøve Wiger Austefjord)

Forskning sår tvil om damsikkerhet

Kraftverkseiere er pålagt å rehabilitere steinfyllingsdammer for flere milliarder kroner. Forskning ved Vassdragslaboratoriet reiser tvil om det faglige grunnlaget for det strenge regelverket i damsikkerhetsforskriften fra 2010.
Torsdag, 20 april, 2017 - 08:02

Gjennom et ph.d.-prosjekt på Vassdragslaboratoriet ved NTNU som Priska Hiller nylig har avsluttet er det gjort omfattende forskning som har gitt oppsiktsvekkende resultater. Prosjektet er omtalt i april-utgaven av Energiteknikk.

Bransjeorganisasjonen Energi Norge ser for seg at dette bør få følger for regelverket. NVE ikke kan se at det er kommet frem ny kunnskap som gir grunn til å endre damsikkerhetsforskriften.

Gjennom FoU-prosjektet er 33 steinfyllingsdammer med plastring er undersøkt, i tillegg til flere fyllingsdammer med rauset steinsetting. Undersøkelsen avdekker at plastring i snitt kan motstå sju ganger høyere vannføring enn skråninger dekket med stein som er lagt tilfeldig.

– Vi merker oss at det gjennom FoU-prosjektet til Priska Hiller blir godt dokumentert at plastringen gir vesentlig høyere sikkerhet. Det er nytt for oss at slike dammer tåler sju ganger mer vann enn dammer der steinene er lagt vilkårlig i skråningen, sier Lars Grøttå, som leder seksjonen for damsikkerhet i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Viktig forskning

FoU-prosjektet har gitt resultater som vil kunne få stor betydning for rehabilitering av steinfyllingsdammer. Det gjelder ikke minst hvordan plastringen kan utføres for å oppnå størst mulig sikkerhet mot dambrudd. 

Forskningen har også gitt kunnskap som setter spørsmål ved det faglige grunnlaget for kravene i damsikkerhetsforskriften fra 2010. En slik tvil kom også frem gjennom den kraftige motstanden forskriften ble møtt med fra vannkraftbransjen den gangen.

Med utgangpunkt i disse forskriftskravene er det snakk om ombygginger av fyllingsdammer for nærmere ti milliarder kroner, og flere store prosjekter er alt blitt gjennomført

–Bør revideres

–Damsikkerhetsforskriften bør revideres dersom det nå viser seg at vi har fått kunnskap som endrer det faglige grunnlaget for regelverket og påleggene som er gitt om rehabiliteringer av steinfyllingsdammer, sier Sigrid Hjørnegård, direktør for fornybar energi, klima og miljø i Energi Norge.

Hun viser til at Energi Norge har en god dialog med NVE om damsikkerhet og påleggene om rehabliteringer av dammer gjennom et eget prosjekt der et tjuetalls kraftselskap deltar.

–Spesielt det siste året har fokuset dreid over mot å skaffe mest mulig kunnskap, noe både vi og NVE er opptatt av. I så måte er jo resultatene fra ph.d.-prosjektet til Priska Hiller svært interessant, og det vil være naturlig å trekke dette inn i det videre arbeidet med prosjektet og i vår dialog med NVE, sier Bjørnegård.   

–Nyttig og interessant

–Vi har fulgt med på FoU-prosjektet til Priska Heller, og ser på forskningen som nyttig og interessant for vårt arbeid med sikkerheten i steinfyllingsdammer. Det vi så langt er blitt kjent med av resultater, gir ikke grunnlag for å endre regelverket, sier seksjonssjef Lars Grøttå i NVE.

Grøttå legger til at han bygger sin kommentar på det som er kommet frem om forskningen i Energiteknikk. NVE vil studere resultatene nærmere når doktorgradsavhandlingen er publisert.

På forsiden nå

9 prosent av kraften er «fornybar» hvis man ikke kjøper opprinnelsesgarantier.
Generalforsamlingen i Sunnfjord Energi Holding vedtok onsdag full fusjon med BKK.
NVE vil at kundene skal få tilbake pengene automatisk.
Siri Langangen (44) er ansatt som ny HR-direktør i Statkraft. Hun kommer fra stilling som seksjonsleder i HR i DNB.
En større del av nettselskapenes inntekter skal gjøres avhengig av effektivitet.
Kartlegging av fugletrekk med spesialiserte fugleradarer kan forhindre fugledød i de nye, store vindkraftutbyggingene. Men NVE er tilbakeholdne med å sette krav.
Rainpower har av Statkraft fått i oppdrag å levere elektromekanisk utrustning til Løkaunet kraftverk og Vesle Kjela kraftverk.
Statkraft ber NVE endre regelverket for markedsmanipulasjon for å kunne utnytte arbitrasjemulighetene mellom de ulike markedene bedre.
Statnett og Svenska utvikler IT-løsninger for en ny nordisk balanseringsmodell for det nordiske synkronområdet.
Det ble i 2018 meldt inn 494 elulykker. 143 ble skadd, men ingen døde.
Enova får en milliard kroner til et nullutslippsfond for næringstransport, og innfører støtteordning for kjøp av batterielektriske varebiler.
Splittingen av interesse- og arbeidsgiverpolitikken i KS Bedrift har gjort at Distriktsenergi og KS Bedrifit Energi på ny vurderer å slå seg sammen.
Erik Knive (48) er ansatt som administrerende direktør i SN Power. Han tiltrer stillingen 1.juli.
Statnett har til hensikt å inngå avtale med Bouvet om utvikling og forvaltning av systemløsninger, ifølge Bouvet.
Opposisjonen ville ha naturressursskatt til vindkraftkommunene og ikke veldedige gaver, men nådde ikke fram. Hjemfall for vindkraft og kommunalt veto ble også stemt ned.
Et takbasert solcelleanlegg med årlig middelproduksjon på 2 GWh skal installeres på et nytt lagerbygg på Vinterbro i Oslo. Oppdragsgiver er REMA 1000.
Men beskyldningen om dette gjorde at vindkraftmotstanderne kunne avfeies som gale, ifølge aksjonsgruppa mot vindkraft på Frøya.
En robot som reduserer behandling av meldinger i Lyse Elnett fra flere uker til noen få minutter kan gi rundt 400 000 kroner årlig i reduserte kostnader.
Danske Ørsted er valgt til å bygge en havvindpark på 1100 MW utenfor kysten av New Jersey.
Jacobsen Elektro sliter økonomisk og har innført betalingsstopp. Arbeid legges ned flere steder i landet, blant annet på to Statnett-stasjoner.
Solkraft, vindkraft og batterier kan få verden på riktig vei mot togradersmålet, men etter 2030 kreves andre teknologier, ifølge en ny analyse fra BloombergNEF.
Om alle bygningene i Oslo får solceller på taket, vil etterspørselen etter effekt antakelig øke, selv om energiforbruket går ned, ifølge Statnett.
Men LO-sjef Hans-Christian Gabrielsen vil ikke gripe inn.
Over halvparten vet ikke hvor mye strøm de bruker fra måned til måned. Likevel mener 6 av 10 at de betaler for mye, ifølge undersøkelse.