Årdalsvatn er en av steinfyllingsdammene som er blitt rehabilitert etter at damforskriften kom i 2010. (Foto: Synnøve Wiger Austefjord)

Forskning sår tvil om damsikkerhet

Kraftverkseiere er pålagt å rehabilitere steinfyllingsdammer for flere milliarder kroner. Forskning ved Vassdragslaboratoriet reiser tvil om det faglige grunnlaget for det strenge regelverket i damsikkerhetsforskriften fra 2010.
Torsdag, 20 april, 2017 - 08:02

Gjennom et ph.d.-prosjekt på Vassdragslaboratoriet ved NTNU som Priska Hiller nylig har avsluttet er det gjort omfattende forskning som har gitt oppsiktsvekkende resultater. Prosjektet er omtalt i april-utgaven av Energiteknikk.

Bransjeorganisasjonen Energi Norge ser for seg at dette bør få følger for regelverket. NVE ikke kan se at det er kommet frem ny kunnskap som gir grunn til å endre damsikkerhetsforskriften.

Gjennom FoU-prosjektet er 33 steinfyllingsdammer med plastring er undersøkt, i tillegg til flere fyllingsdammer med rauset steinsetting. Undersøkelsen avdekker at plastring i snitt kan motstå sju ganger høyere vannføring enn skråninger dekket med stein som er lagt tilfeldig.

– Vi merker oss at det gjennom FoU-prosjektet til Priska Hiller blir godt dokumentert at plastringen gir vesentlig høyere sikkerhet. Det er nytt for oss at slike dammer tåler sju ganger mer vann enn dammer der steinene er lagt vilkårlig i skråningen, sier Lars Grøttå, som leder seksjonen for damsikkerhet i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Viktig forskning

FoU-prosjektet har gitt resultater som vil kunne få stor betydning for rehabilitering av steinfyllingsdammer. Det gjelder ikke minst hvordan plastringen kan utføres for å oppnå størst mulig sikkerhet mot dambrudd. 

Forskningen har også gitt kunnskap som setter spørsmål ved det faglige grunnlaget for kravene i damsikkerhetsforskriften fra 2010. En slik tvil kom også frem gjennom den kraftige motstanden forskriften ble møtt med fra vannkraftbransjen den gangen.

Med utgangpunkt i disse forskriftskravene er det snakk om ombygginger av fyllingsdammer for nærmere ti milliarder kroner, og flere store prosjekter er alt blitt gjennomført

–Bør revideres

–Damsikkerhetsforskriften bør revideres dersom det nå viser seg at vi har fått kunnskap som endrer det faglige grunnlaget for regelverket og påleggene som er gitt om rehabiliteringer av steinfyllingsdammer, sier Sigrid Hjørnegård, direktør for fornybar energi, klima og miljø i Energi Norge.

Hun viser til at Energi Norge har en god dialog med NVE om damsikkerhet og påleggene om rehabliteringer av dammer gjennom et eget prosjekt der et tjuetalls kraftselskap deltar.

–Spesielt det siste året har fokuset dreid over mot å skaffe mest mulig kunnskap, noe både vi og NVE er opptatt av. I så måte er jo resultatene fra ph.d.-prosjektet til Priska Hiller svært interessant, og det vil være naturlig å trekke dette inn i det videre arbeidet med prosjektet og i vår dialog med NVE, sier Bjørnegård.   

–Nyttig og interessant

–Vi har fulgt med på FoU-prosjektet til Priska Heller, og ser på forskningen som nyttig og interessant for vårt arbeid med sikkerheten i steinfyllingsdammer. Det vi så langt er blitt kjent med av resultater, gir ikke grunnlag for å endre regelverket, sier seksjonssjef Lars Grøttå i NVE.

Grøttå legger til at han bygger sin kommentar på det som er kommet frem om forskningen i Energiteknikk. NVE vil studere resultatene nærmere når doktorgradsavhandlingen er publisert.

På forsiden nå

Britiske myndigheter har tildelt Equinor og SSE kontrakter for å utvikle tre store havvindprosjekter i Doggerbank-området i Nordsjøen. Det vil gi investeringer på ca. 100 milliarder kroner.
Olje- og energidepartementet sier nei til tre småkraftprosjekter i Troms som NVE hadde godkjent.
Statsminister Erna Solberg sier til Energiteknikk at forslaget til nasjonal ramme for vindkraft akkurat nå ikke virker konfliktreduserende.
Naboene får ikke sove og går til politiet, men Statnett vil ikke stoppe arbeidene i kabeltunnelen mellom Smestad og Sogn i tidsrommet 23.00-01.00.
Da Vamma 12 ble åpnet onsdag, ba Hafslund E-CO-sjefen om lavere skatt for å kunne bygge flere lignende prosjekter. Ett av dem er Sarpefossen. Statsminister Erna Solberg kan ikke love noe.
Bjørn Thorud er av Solenergiforeningen hedret for sin mangeårige innsats for å fremme solenergi Norge.
Statnett har i statsråd fått konsesjon til en ny 420 kV kraftledning fra Lyse transformatorstasjon i Forsand kommune til en ny transformatorstasjon på Fagrafjell i Sandnes og Time kommuner.
Montører henger under helikoptre og reparerer høyspentlinjer mens spenningen er på, og sparer samfunnet for store summer.
NVE avslår søknaden om å bygge Skomeåni kraftverk i det vernede vassdraget Skomeåni i Bygland i Aust-Agder.
Ny batteriteknologi kan bidra til utfasing av kullprodusert elektrisitet på Svalbard.
Danske Ørsted planlegger installasjon av GEs Haliade-X 12 MW havvindmøller i to av sine amerikanske havvindparker.
Hjartdal kommune selger Hjartdal Elverk og sikrer innbyggerne lavere nettleie.
Energi Norge mener satsingen på havvindteknologi bør skje uten dyre støtteordninger som rammer strømkundene.
Statnett har mottatt søknader om 650 MW nytt forbruk i Bergensregionen, det meste fra petroleumsnæringen. Nå må de bygge mer nett.
Reguleringseksperter i NVE er en så robust gruppe at de tåler å høre at det de holder på med ikke er det viktigste, tror statsminister Erna Solberg.
ABB har inngått avtale med Skagerak Nett om leveranse av Tørdal transformatorstasjon i Telemark.
Isolasjonen i masseimpregnerte sjøkabler tåler muligens høyere temperaturer enn tidligere antatt. Fremtidige sjøkabler kan i så fall belastes hardere, og det betyr vesentlig økt overføringsevne.
FoU-prosjektet om sjøkablers tålegrense kan bidra til at de eksisterende kablene kan kjøres hardere, men kun i korte perioder, ifølge Statnett.
Med en samlet installert kapasitet på 110 MW.
Det er blitt overført flere hundre millioner kroner fra Jacobsen Elektro til andre søsterselskap i konsernet Jacobsen Elektro Holdning AS. Dette er hovedårsaken til at den tradisjonsrike elektrobedriften er truet av konkurs.
Norge kan lære av Storbritannia, mener Equinor.
Søndag 15. september, fra midnatt til midnatt, ble det første døgnet noensinne med dansk overskudd av vindkraft time for time.
BKK har i år måtte brukte flere hundre tusen kroner på å fly ut minigravemaskiner med helikopter for å rydde opp etter ekstrem nedbør.