Mye gikk til bioteknologi

Kilde: NIFU

Det viser en ny rapport fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) som gir en samlet fremstilling av ressurser og resultater innenfor bioteknologisk forskning og utvikling (FoU) i Norge for 2015. Tilsvarende kartlegginger av bioteknologisk FoU har vært gjennomført annethvert år siden 2003. I 2015 er første gang også næringslivet er inkludert i kartleggingen. Det er også første gang en bibliometrisk analyse av bioteknologisk forskning har vært gjennomført i rammen av prosjektet – og i Norge.

Bioteknologi og bioteknologisk FoU har gjennom flere tiår vært et satsingsområde i Norge. De senere års forskningsmeldinger har alle hatt innsats innenfor bioteknologi som et viktig strategisk mål og en muliggjørende teknologi. Fra 2013 var det en gjennomsnittlig årlig realvekst på nærmere ni prosent, mens den tilsvarende veksten i total FoU var på seks prosent i perioden.

NIFUs rapport viser også at

• Universitets- og høgskolesektoren stod for 59 prosent av utgiftene til bioteknologisk FoU, næringslivet for 25 prosent og instituttsektoren for 16 prosent.
• Offentlige kilder finansierte 59 prosent av utgiftene innenfor bioteknologisk FoU, dette innebærer en liten nedgang fra 2013 (61 prosent), men er høyere enn for total FoU (45 prosent).
• Over 60 prosent av utgiftene til bioteknologisk FoU, totalt nesten 3 milliarder kroner var knyttet til medisinsk bioteknologi. Universitetssykehusene står for litt over én milliard av disse utgiftene, tett fulgt av næringslivet og universitets- og høgskolesektoren. Marin bioteknologi stod for 20 prosent, eller én milliard av forskningsinnsatsen, her var instituttsektoren den største aktøren. Andre store forskningsområder var landbruksbioteknologi og industriell bioteknologi.
• For alle sektorer stod Østlandet for den høyeste FoU-innsatsen innenfor bioteknologisk FoU; totalt stod Østlandet for over 60 prosent, eller nærmere 3 milliarder kroner i utgifter til bioteknologisk FoU.
• Sammenliknet med andre land utfører norsk universitets- og høgskolesektor og offentlig sektor en høy andel bioteknologisk FoU, mens norsk næringsliv har en noe lavere andel bioteknologisk FoU enn gjennomsnittet for andre land som rapporterer data til OECD.
• Den bibliometriske analysen viser at norsk bioteknologisk forskning utgjør 10–11 prosent av total norsk publisering og at den samlet sett er meget høyt sitert. Norsk bioteknologisk forskning som publiseres i spesialtidsskriftene for bioteknologi blir likevel ikke spesielt hyppig sitert, mens øvrig bioteknologisk forskning oppnår meget høy siteringsrate. Det kan tyde på at innflytelsen målt som siteringshyppighet, er best for forskningen som omfatter anvendelse av eksisterende bioteknologisk metode og kunnskap til forskning innen andre områder, mens den er dårligere for den direkte bioteknologiske forskningen.