Et viktig valg for energibransjen

Av: Audun Wiig og Asle Strand, KS Bedrift

I skrivende stund er det som å sitte midt i en thriller hvor vi aner lite om hva om skjer i neste scene. Flere hundre tusen velgere sitter vaglet på gjerdet. Det er tilnærmet dødt løp mellom de rødgrønne (Ap+SP) og de blåblå (H+FrP), og begge er langt unna flertall. Dermed er det småpartiene som raskt vil komme til avgjøre hvilken regjering vi sitter med de neste årene.

For kraftbransjen er dette et viktig valg. Partiene har nemlig svært sprikende programmer og prioriteringer.

Selskapsmessig og funksjonelt skille

For å ta den største kontroversen først: Blir det regjeringsskifte til høsten, er det duket for endringer i kravet om selskapsmessig og funksjonelt skille. Senterpartiet har gått lengst i motstanden, og nedfelt i partiprogrammet at kravet må oppheves for de mindre kraftselskapene. Også i mange av Arbeiderpartiets fylkeslag har det vært murring om kravet. Telemark Ap, ledet av mulig olje- og energiminister Terje Aasland, ønsket å programfeste en oppmykning av loven, men fikk ikke gjennomslag på landsmøtet. Arbeiderpartiet har imidlertid sagt at de vil ta saken på nytt etter valget, dersom de kommer i regjering.

For å opprette flertallsregjering, er det sannsynlig at Ap og Sp eksempelvis må ta hensyn til Miljøpartiet De Grønne – selv om Jonas Gahr Støre tidligere kategorisk har avvist samarbeid med MDG og Rødt, og tonen mellom SP og MDG i flere saker er temmelig sur. De Grønne bidro, sammen med Venstre, til å sikre et knappest mulig flertall for energiloven og kravet om skille i 2016. Samtidig er dette langt fra å være en av kjernesakene til De Grønne. Dette åpner døra mer enn på gløtt for kompromissløsninger og en lettelse på kravene.

Kraftnasjonalister vs. internasjonalister

Med småpartier som sannsynlige jokere, er det samtidig duket for usikkerhet rundt flere andre sentrale saker for den norske kraftbransjen. I spørsmålet om vassdragsvern er det for eksempel klare forskjeller mellom partiprogrammene. Dette kan fort bli en fanesak for ethvert miljøparti. Tilfellet er det samme når det gjelder bruk av kraftoverskudd – blant de rødrødgrønngrønne er det både kraftnasjonalister og internasjonalister. Spørsmålet om eksport og videre integrasjon mot det europeiske kraftmarkedet er potensielt en sak som kan føre til langdryge forhandlinger, spesielt med et kamplystent og EØS-skeptisk Sp i regjering. Her håper vi alle sider legger dogma til side og fokuserer på gode kompromisser, som sikrer at samfunnet får mest igjen for den rene kraften. Sikkert er i alle fall at åpningen for andre aktører enn Statnett i utenlandskablene lukkes, slik vi i KS Bedrift har argumentert for.

Gjennomgå skatteregimet!

Også nettariffene blir et tema dersom de blåblå vises døren av velgerne. Dette er en viktig sak som vi i KS Bedrift har tatt opp i møter med politikere i ulike farger. Av samtlige partier er det nemlig bare MDG, Høyre og Frp som ikke har programfestet større utjevning av tariffene i nettet på landsbasis.

Til sist er det sannsynlig at grunnrentebeskatningen på vannkraft vil bli gjenstand for diskusjon og forandring, noe som er programfestet av flere partier. Også representanter for dagens regjeringspartner Høyre har overfor KS Bedrift snakket om behovet for en revisjon av skatteregimet på vannkraften. Så langt har imidlertid Frp strittet imot. Vi i KS Bedrift er enige i det enkle prinsipp at det vi ønsker mer av skal skattes mindre, og det vi ønsker mindre av, skal skattes mer. Da er tiden overmoden for en kritisk gjennomgang av grunnrenteskatten – men også av andre avgifter, som den absurd høye elavgiften. Blir dagens regjering sittende, håper vi at Høyre legger mer press på Frp i dette spørsmålet. Når alle er enige om at nettet er en samfunnskritisk infrastruktur er det merkelig å straffe forbrukerne for bruken av det.

Vi håper også at regjeringen, uansett farge, vil jobbe for best mulige vilkår for den norske kraftbransjen – en industri som vil komme til å være den elektriske motoren bak enhver bærekraftig omstillingsprosess. For er det noe som har gjenklang på tvers av partiprogrammene, er det nettopp at kraftbransjen er helt sentral.