Et «big bang» eller et kjedelig blaff?

AV: Audun Kolstad Wiig/KS Bedrift

Elhub er ment å skulle revolusjonere det norske kraftmarkedet. Med alle transaksjoner samlet i en hub for avregning og meldingsutveksling mellom kunde, nettselskap og kraftleverandør, skal huben bli kirsebæret i en kundesentrisk cocktail. Huben skal løfte frem nye aktører som tilbyr nye tjenester i nye markeder. Fremtiden er med andre ord både elektrisk, automatisert og sentralisert.

Tross lang tid på grenen er dette kirsebæret langt fra modent. Huben er av enkelte blitt kalt «den neste offentlige IT-skandalen», ettersom prosjektet er blitt preget av utsettelser, kostnadsoverskridelser og anklagende pekefingre i alle retninger. Statnett, som eier prosjektet, er sikret en avkastning på prosjektet tilsvarende NVE-renten. Kostnaden veltes over på bransjen, som i lang tid har vært bedt om å sitte stand-by for tester av egne systemer opp mot Elhub. Mens de direkte kostnadsøkningene er store, er de indirekte merkostnadene ved at bransjen står i ventemodus også betydelige – og alt mens bransjen står i investerings-høygir med utrulling av AMS.

Skjærene i Elhub-sjøen har vært mange. Skylden må i sannhet fordeles på flere. Mens Elhub-prosjektet har kontraktet Accenture for å utvikle IT-løsningen, virker ikke Accentures utviklere å ha vist seg oppgaven moden. Dialogen mellom Elhubs prosjektledelse og Accentures indiske utviklere virker å ha vært mangelfull. Bytter av prosjektledelse i Elhub indikerer at grepet om Accenture og forståelsen av risiko har vært for svak. Prosjektet er ikke akkurat blitt møtt med jubel fra bransjen selv.

Slikt blir det ikke effektive prosesser av. Det er riktignok for tidlig å kalle prosjektet en fadese, men jo flere utsettelser, jo lavere blir bransjens tiltro til huben.

Den neste datoen som er satt for Elhub-lansering er slutten av oktober 2018. Risikobildet er fremdeles nokså broket. Det er i media blitt satt spørsmålstegn ved hvorvidt huben vil ha kapasitet til å håndtere meldingsutvekslingen fra en hel bransje. I bransjen spørres det om hvorvidt det er innbakt nok slakk i fremdriftsplanen, slik at feil kan rettes i tide for «the big bang», som prosjektledelsen kaller lanseringsdatoen. Diskusjonen har også gått rundt hvordan Elhub skal håndtere tredjepartsaktører – de nye aktørene som kan tilby nye tjenester i nye markeder basert på datastrømmen gjennom Elhub.

Det er blitt reist forslag om utsettelse av «the big bang» til februar 2019, noe Statnett skal ta stilling til på et styremøte i desember. Vi i KS Bedrift mener det er gode grunner til en utsettelse. For det første gir det prosjektledelsen mer rom til feilretting og ny testing underveis. For det andre utsetter man det store smellet til etter at bransjen i henhold til forskrift skal ha montert den siste AMS-måleren.

Motargumentene er at en utsettelse innebærer økte kostnader, og at det blir vanskeligere å holde «dampen oppe» hos alle involverte. Vi mener dette er underordnet. Kostnadene er allerede skyhøye. Oppfølging av leverandører er prosjektledelsen i Elhubs ansvar. Elhub må vise nok muskler til å holde leverandører stramt i ørene. Når Elhub er forskriftsfestet, er bransjen på sin side nødt til å forholde seg til løsningen.

Hverken bransjen eller Elhub selv har råd til nok en forsinkelse og kostnadssmell som følge av større feil på huben. En utsettelse av det store smellet til februar 2019 er derfor å foretrekke. Om Statnett går for opprinnelig plan med stramme tidsfrister, kan risikoen være høyere for nye utsettelser på ubestemt tid. Om det skjer, kan revolusjonen i kraftbransjen reduseres til en kraftbransje i opprør – og et varslet storsmell kan reduseres til nok et kjedelig IT-blaff.