Fremtidshåpet er mer enn lysegrønt
Det er rekordhøy aktivitet i kraftforsyningen for tiden. Ferske tall fra SSB anslår at investeringene i 2017 vil nå 32,7 milliarder kroner. Fra samme sted antydes det enda mer i 2018.
Det er mange faktorer som påvirker den høye investeringstakten. Installasjon av nye strømmålere (AMS) i alle landets husstander, intensiv utbygging og oppgradering av strømnettet, etablering av nye kabelforbindelser med utlandet og at fristen for å søke elsertifikater for fornybarutbygginger rykker stadig nærmere. På toppen av dette kommer nye avskrivningsregler.
De ferskeste anslagene fra SSB for 2018 antyder en ny investeringsrekord på 37,7 milliarder kroner. Det skal mye god arbeidskraft og organisering til for å håndtere dette. Det er kanskje ikke så rart at utbyggerne må søke til utlandet for å få hjelp til gjennomføringen. Tanken om at det er liten grunn til å tro at norske leverandører alene har kapasitet til å kunne håndtere alt dette er nærliggende.
Samtidig byr oppturen på muligheter. Forholdene ligger til rette for å skape mange nye og fremtidsrettede arbeidsplasser på fundamentet av verdens mest elektrifiserte samfunn. I nedturen på 90- og begynnelsen av 2000-tallet forsvant store deler av landets tradisjonelle elektrotekniske industri. Tusenvis av arbeidsplasser ble borte i virksomheter som blant annet produserte vannkraftgeneratorer og krafttransformatorer. At vi lot det skje er det mange som fortsatt gremmer seg over.
Aldri så galt er det godt for noe. Mens bærekraften ebber ut av olje og gass blåser en frisk vind over hav og land. I den ligger det nye og grensesprengende fornybarmuligheter. Ikke nok med det. Nå bringes vår elektriske hverdag fremover med digitale stormskritt, i en infrastruktur som få kan så mye om som oss nordmenn.
Vi har ingen tid å miste. Det er mange som søker å tilkjempe seg posisjoner i de attraktive markedssegmentene. Med vår teknologiske grunnkapital og landets rike fornybare ressurser er fremtidshåpet mer enn lysegrønt. Det gir grunnlag for å skape tusenvis av arbeidsplasser med bunn solid bærekraft. Spørsmålet er om vi, i verdens rikeste land, er for bortskjemte til å ta nødvendige tak for å få det til? Eller sagt på en annen måte; om vi gidder!
