Lite å juble for i budsjettforliket
Da Venstre i sitt alternative budsjett foreslo endringer i grunnrenteskatten, hadde vi et håp om at partiet ville nå frem i forhandlingene med KrF og de blå regjeringspartiene. Dessverre skjedde ikke det.
Av: Anna Ljunggren, KS Bedrift
Det er bare å innse at 17 organisasjoner, som sammen sluttet opp om et krav om endringer i grunnrenteskatten, ikke ble hørt denne gangen heller.
Antagelig fikk den såkalte «maskinskatten» all oppmerksomheten, fordi den rammer velferden i kommunene.
Bransjen har ventet lenge på grep for å øke investeringer og rehabilitering i allerede eksisterende vannkraftanlegg. Dagens lave rentesats i beregningen av friinntekten gjør at samfunnsøkonomisk fornuftige prosjekter ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Dessverre vil dagens lave rentesats også bli neste års rentesats.
Alle partier representert på Stortinget skriver positivt om reinvesteringen i allerede eksisterende vannkraft i sine partiprogram for Stortingsperioden. Men så langt har bare Venstre og Arbeiderpartiet foreslått endringer.
Venstre har foreslått å øke rentesatsen for beregning av friinntekten i grunnrenteskatten for kraftselskap med 1 prosentpoeng,
Arbeiderpartiet foreslår å heve normrenten for beregning av friinntekten i grunnrenteskatten for vannkraftverk til 2,5 pst. Partiet begrunner dette med at å heve normrenten vil bidra til å bedre insentivene for investeringer i eldre kraftanlegg, slik at man kan opprettholde og videreutvikle den store verdien som ligger i allerede utbygde kraftanlegg.
For øvrig foreslår Senterpartiet å redusere grunnrenteskatten på vannkraft til 35,0 prosent.
I KS Bedrift Energi har vi også vært opptatt av å beholde tilskuddet til overføringstariffer, KrF og Venstre har ikke nådd frem med dette i budsjettforhandlingene. Rammene er nå lagt for de ulike fagkomiteenes budsjett, og det er tvilsomt at samarbeidspartene vil gjøre endringer i komitebehandlingen av budsjettet. Men vi får vente å se; 8. desember vet vi det med sikkerhet.
Det eneste som vi kan juble over i budsjettforliket er en økning på 80 millioner i tilskuddet til bredbåndsutbygging. Det er en heller beskjeden økning. Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår begge 430 millioner og SV 100 millioner oppå Regjeringens forslag i sine alternative budsjett.
