Når den digitale teknologien går i svart nytter det lite å trampe iltert i gulvet. Det er mer fornuftig å senke skuldrene. (Illustrasjon: NVE)

I går gikk denne nettavisen i svart. Det tok flere timer før den igjen var tilgjengelig for leserne. Denne type hendelser må vi belage oss på flere av.

De fleste er enige om at teknologiske fremskritt er en velsignelse. Det gjør på mange ulike måter livet lettere. Å trykke på knapper er blitt vår tids åpning til en verden av spennende muligheter, og tilsvarende med mye frustrasjon og forbannelse.

En øks er en øks og et tre er et tre. Med digitale verktøy er det annerledes. Der har vi ingen kontroll over hva som rører seg, eller ikke rører seg, inne i dingser og dibedutter. Når skjermer går i svart er det lite vi kan gjøre. Det tjener ingen hensikt å trampe illsint i gulvet. Det er best for sjelefreden å smøre seg med tålmodighet.

Samtidig er det et tankekors hvor sårbare vi egentlig er.  Og, ikke minst, hjelpeløse. Med øks og trær er det greit. Der har vi selv kontroll med teknologien. Men når det kommer til en svart skjerm har de fleste av oss lite å stille opp med. Da er vi avhengig av at andre ordner opp i en teknologisk floke som i noen tilfeller strekker seg fra ditt eget tastatur til de mest finurlige steder i dataverden.

Det er bare å slå oppgitt ut med armene. Hverken vi eller teknologien er ufeilbare. Det er det like greit å forsone seg med først som sist!