Systemoperatørene i Danmark, Norge og Sverige er enige om en modell for framtidig balansering av det skandinaviske kraftsystemet. (Illustrasjonsfoto: Statnett)

Systemoperatørene i Danmark, Norge og Sverige er enige om en modell for framtidig balansering av det skandinaviske kraftsystemet. Nå legges det fram et forslag om frekvensreguleringsblokker på høring. Dette er et første viktig skritt mot etablering av den nye balanseringsmodellen. Aktører inviteres til å gi innspill.

Kilde: Statnett

-Endringer i kraftforbruk, mer uregulert kraftproduksjon og en stor økning i utveksling med andre land forutsetter nye løsninger. Derfor er vi fornøyde med at vi nå kan presentere en løsning vi mener er god og bærekraftig for å møte de utfordringene kraftsystemet møter i tiden som kommer. I tillegg muliggjør løsningen deltagelse i felleseuropeiske reservemarkeder. Nå ser vi fram til å få konkrete innspill fra aktørene, sier Søren Dupont Kristensen, Øivind Rue og Niclas Damsgaard fra de tre selskapene i en felles uttalelse.

I den nye modellen for balansering av det skandinaviske kraftsystemet vil hver enkelt systemansvarlig være ansvarlig for å sørge for balansen i sine områder, mens Statnett og Svenska kraftnät vil beholde den koordinerende rollen de har for driften av systemet. De skandinaviske systemansvarlige har god erfaring med bruk av prisområder for å håndtere flaskehalser i energimarkedet. Bruken av disse vil også utvides til å gjelde balanseringsområder. Dette vil gi bedre kontroll for systemoperatørene. Dette er ansett å være nødvendig i et fremtidig kraftsystem med mer fornybar kraftproduksjon og tettere integrasjon med Europa.

Statnett, Svenska kraftnät og Energinet har signert en avtale om videre samarbeid som dekker prinsippene for balansering av det skandinaviske området. Samarbeidsavtalen regulerer også roller i balanseringsprosessen og bruken av det norsk-svenske IT-selskapet Fifty til utviklingen av felles IT-løsninger i tillegg til selve balanseringsmodellen.  Avtalen vil gjøre det mulig å utvikle systemene i den hastigheten som er nødvendig, samtidig som det sikrer god implementering av europeiske regler. Løsningen vil også legge til rette for innfasingen av mer fornybar produksjon og derfor sikre en god overgang til et grønt energisystem i Skandinavia.

Den finske systemoperatøren Fingrid har valgt å ikke slutte seg til avtalen.

-Vi beklager at Fingrid har valgt å ikke slutte seg til samarbeidet mot en ny balanseringsmodell. Likevel ser vi frem til et fortsatt fruktbart samarbeid med Fingrid og vil understreke at de skandinaviske systemoperatørene vektlegger samarbeid og ikke isolasjon, sier talspersonene fra de tre selskapene.

Det neste skrittet på veien mot den nye balanseringsmodellen er fastsettingen av frekvensreguleringsblokker, såkalte LFC-blokker, slik systemoperatørene er pålagt å gjøre under EUs retningslinjer for systemdrift. Hver systemoperatør skal legge frem forslag til sine respektive regulatormyndigheter innen 14. januar 2018.