Det er en slik peltonturbin det skal forskes på i Seljord. ( Foto: Bjørn Winther Solemslie)

Forsker på turbin i Seljord

Grunnåi Kraftverk øker produksjonen med et aggregat som blir unikt i norsk sammenheng. Med vindu inn til løpehjulet og sensorer på skovlene legges det til rettet for forskning på peltonturbinen.
Tirsdag, 13 mars, 2018 - 08:03

Av: Kjell Løyland, Skagerak Energi 

Eierne har bestemt seg for å investere i et ekstra aggregat inne i maskinsalen i Grunnåi Kraftverk. Det aggregatet blir unikt i norsk sammenheng.

Turbinen blir en såkalt vertikal peltonturbin. Det er ikke så spesielt, men vanligvis spruter vannet på turbinen godt skjult bak tykke murvegger. I Grunnåi skal det settes inn et vindu for å kunne se hvordan vannstrømmen treffer skovlene.

- Vi vil også lage akslingen hul slik at vi kan føre ledninger ned til sensorer som vi fester på skovlene. Disse kan sende data direkte til Norges naturvitenskaplige universitet (NTNU) i Trondheim som kan bruke dem i forskningsøyemed, forteller prosjektleder Ingunn Granstrøm.
Hun har allerede vært i kontakt med NTNU om prosjektet. Der ble de i fyr og flamme over å kunne forske på en turbin som går i et kraftverk, i stedet for å bruke en laboratoriemodell som de vanligvis gjør.

- Vi var veldig spent på hva slags tilbakemeldinger vi ville få da vi sendte ut tilbudsforespørselen om dette, men alle svarte at de skulle få det til. Valget falt til slutt på Andritz Hydro, og de synes det er kjempespennende, forteller Granstrøm.

FoU-tilpasningene fordyrer prosjektet noe, og fra Skagerak Krafts side har det vært viktig at mindretallseierne ikke skal tape noe på dette. Det vil derfor bli søkt om støtte fra HydroCen, som er et nyopprettet forskningssamarbeid mellom produsenter, leverandører og forskningsmiljøer innenfor vannkraftsektoren.

- Vi har fått positive signaler om støtte fra HydroCen, men fordi HydroCen er i en oppstartsfase får vi ikke svar på en søknad foreløpig. I praksis vil Grunnåi bli et besøkskraftverk som særlig høyskolestudenter og forskere vil være interessert i å besøke. Det vil kreve en oppfølging og ressurser som Skagerak Kraft tar ansvaret for.

Skagerak Kraft eier 55 prosent av Grunnåi Kraftverk mens Vest-Telemark Kraftlag (VTK) eier 15 prosent og lokale grunneiere eier 30 prosent.

- Det var grunneierne som for noen år siden tok opp at de mente mye vann rant forbi stasjonen, særlig i flomperioder. Da det ble kikket nærmere på problemstillingen viste det seg å stemme, forteller Granstrøm.

Etter at flere fagmiljøer hadde sett nærmere på saken viste det seg at det fortsatt var god kapasitet i tilløpstunnelen til dagens ene aggregat. I maskinsalen er det relativt god plass, og dermed er det mulig å montere et ekstra aggregat der.

- Dagens turbin har en slukeevne på 4,5 kubikkmeter per sekund, men det viste seg å være mulig å installere et ekstra aggregat med slukeevne på 3 kubikkmeter per sekund uten å utvide vannveien, og uten at det ødelegger produksjonen i dagens aggregat, forteller Granstrøm.

Dette gjør investeringen lønnsom med god margin. Produksjonen øker med 11 GWh til en pris av 31 millioner kroner. Det gir en investeringskostnad på under 3 kroner per killowattime. Grunnåi har per i dag en midlere årsproduksjon på 55 GWh.

- Oppstart av prosjektet er 2.1.2019 og planen er at det nye aggregatet skal være klart for prøvedrift 1.9.2019, sier Granstrøm.

På forsiden nå

Sammen satser Equinor, Korea National Oil Corporation (KNOC) og det koreanske kraftselskapet Korea East-West Power (EWP) på å bygge verdens største havvindprosjekt utenfor Sør-Korea.
Dyrt vedlikehold for å unngå børstebranner kan bli en saga blott for kraftprodusentene. Om et år kommer de nye NVE-reglene som er tilpasset ny generatorteknologi.
20 kommuner og kommunale virksomheter på Østlandsområdet har slått seg sammen i det som er en av landets største kommunale energiavtaler.
Kraftprisene falt med 30-32 prosent fra første til andre kvartal i 2019.
I Nye Nedre Fiskumfoss skal laksen klare å komme seg helskinnet gjennom turbinskovlene. NTEs største kraftprosjekt på tre tiår har et bemerkelsesverdig lavt konfliktnivå.
I 2018 var leveringspåliteligheten i det norske kraftsystemet 99,983 prosent. Dette fremgår av den årlige rapporteringen fra NVE.
Strømforbruk tilsvarende 35 millioner europeiske husstander kan reduseres med spareteknologi fra Bane NOR.
Med norsk solteknologi fra Scantec Solar satser Ukraina på å redusere bruken av kull og kjernekraft. Den norske stat og GIEK stiller opp med finansgarantier.
Norfund justerer sin strategiske innretning fram mot 2022. I tillegg til de tradisjonelt kjente satsingsområdene skal fondet intensivere innsatsen innen distribuerte energiløsninger.
I en undersøkelse gjennomført av Huseierne svarer hele 72 prosent at energieffektiviserende tiltak i hjemme ikke er noen vits. Nettselskapene vil uansett finne nye måter å kreve inn penger på.
Svenskene vil ofre 1,5 TWh for et bedre vannmiljø. Småkraften frykter produksjonskutt på 11,7 prosent og riving av kraftverk.
Lyse har koblet batteri som spenningsstøtte i strømnettet. Dette er et pilotprosjekt for å teste om batterier egner seg som spenningsstøtte i lavspentnettet.
Energiteknikk avvikler sommerferie i juli, og har noe lavere aktivitetsnivå på nettsiden enn ellers i året.
Oslo Havn og Hafslund E-CO ønsker å etablere et felles selskap for å gjøre havna utslippsfri.
Konsumprisindeksen (KPI) steg 1,9 prosent fra juni 2018 til juni 2019.
ABB har vunnet ordrer verdt mer enn 140 millioner dollar fra den sveitsisk togprodusenten Stadler, inkludert 27 regionale tog til Norske Tog (NT).
Statnett bygger ny kraftledning på Sørlandet. Det gamle blir revet og resirkulert. Det gir en klimagevinst på 1800 tonn C02.
Mange har sterke meninger om vindkraft i Norge, men er de basert på riktig faktagrunnlag?
Torsdag satte Statnett i drift ledningen mellom Ertsmyra ved Tonstad og Fjotland ved Arendal. Nå er forbindelsen komplett og sentralnettet i Vestre korridor ytterligere styrket.
I 2018 har NVE ferdigstilt 41 sikringstiltak mot flom og skred. Mange av arbeidene har fortsatt inn i 2019.07.
NVE dokumenterer at 98 % av kraften som produseres i Norge er fornybar. Likevel er det kun 9 % av norske forbrukere som faktisk betaler for ren energi.
Det danske kraftvarmeverket Asnæsværket er i prosess med å erstatte kull med flis. Etter planen settes en ny flisfyrt kjel i kommersiell drift på nyåret 2020.
Kraftmangel i Sør-Sverige og fallende kostnader gjør at Ørsted vil bygge havvind i Østersjøen.