Et marked uten bærekraft

Det er ingen sensasjonell nyhet i dette budskapet. Med jevne mellomrom gjennom mange år er dette påpekt som et problem. Det tar åpenbart tid å rydde opp. I denne delen av markedet henger det igjen mye fastgrodd monopolisme. Det krøller seg fort til når delvis privatiserte entreprenørselskaper stiller opp i konkurranse med de som står på egne ben i markedet. Det er åpenbart tryggere å ha ryggdekning i eget morselskap enn de som ikke har det.

Det som kjennetegner et åpent og sunt marked er at det er like konkurransevilkår for alle som søker å posisjonere seg. Dit er det fortsatt et godt stykke igjen i el-entreprenørmarkedet. Fortsatt er det mange aktører som nyter godt av å ha suveren tilgang på oppdrag fra sine morselskaper, samtidig som de dumper overkapasitet i den fristilte delen av markedet.

Det sier seg selv at dette ikke er en holdbar situasjon. Det er grunn til å tro at det nå frafalte kravet om funksjonelt skille i selskaper med færre enn 30 000 nettkunder ikke vil gjøre det lettere å få det til. Når dette presset er borte må det åpenbart andre grep til for å sikre like konkurransevilkår i denne delen av energimarkedet.

Hvor mange nettselskap som har forregnet seg på dette på veien mot funksjonelt skille er ikke mulig å ha en klar formening om. I løpet av de par siste årene har det funnet sted et aldri så lite skred av utfisjonerte og konkurranseutsatte entreprenørselskaper. På toppen av dette kommer en økende grad av sammenslåing til større enheter.

Det blir spennende å følge utviklingen i denne delen av markedet fremover. Slik som situasjonen avtegner seg nå er det ingen betydelige endringer i sikte. Det er mye som tyder på at de som må betale dyrt for frafallet av funksjonelt skille er de fristilte el-entreprenørene.