Alle må med
Fremtiden er elektrisk. Det er en påstand som de fleste av oss ikke har problemer med å godta. Forutsetningen er imidlertid at den teknologiske brukervennligheten treffer bredt i befolkningen.
Det er lett å la seg fascinere av all den nye teknologien som ruller innover oss. I det offentlige rom har stadig flere av oss blikket stivt festet på mobiltelefoner, lesebrett og andre teknologiske innretninger. Alle alderstrinn synes å være godt representert. Grått hår er ikke noe unntak i så måte.
Selv om det synes å være et marginalt problem er det fortsatt noen i de eldre årsklassene som får angstfornemmelser i nærheten av en minibank. De ser seg fortvilet om etter en betjent bank når de skal ta ut penger. I så måte er det liten trøst å få. Majoriteten av landets bankfilialer har satt kroken på døra.
Det vil alltid være noen som, av ulike årsaker, ikke makter å henge med. Det er viktig at også disse blir tatt hensyn til i det heseblesende stormløpet mot ny teknologi. Spesielt gjelder dette produkter og systemer som skal gjøre oss mer uavhengig av varme hender. Vi må vokte oss vel for at omsorg blir et honnørord i en verden hvor teknologi rydder seg stadig større plass i livene vår.
Det er ikke teknologien i seg selv som er utfordringen, men hvordan den er tilrettelagt for brukerne. Det må foreligge en rimelig grad av garantier for driftssikkerhet og at måten å anvende den på er lett å forstå. Dersom vi ikke tar dette på alvor kan det oppstå alvorlige samfunnsmessige problemer!
