Daglig leder i Distriksenergi, Knut Lockert, kritiserer forslag til ny nettleiemodell fra Statnett. (Foto: Distriktsenergi)

Store investeringer i transmisjonsnettet gjør at Statnett øker nettleien til nettselskapene som i sin tur overfører strømmen til forbrukerne. I slutten av juni skal Statnett behandle en ny nettleiemodell som gjelder fra 2019.

Kilde: Distriksenergi

-Statnetts forslag gjør at forbrukere og næringsliv i kraftproduserende regioner får høyere nettleie, mens Oslo-regionen kommer gunstigere ut, sier daglig leder i Distriktsenergi Knut Lockert. Han ber nå Statnett droppe de foreslåtte endringene i transmisjonsnettleien. 

Det er store summer det er snakk om. Transmisjonsnettets tillatte inntekt for 2018 er anslått til ca. 8,2 milliarder kroner. Transmisjonsnettet binder sammen store produsenter og forbrukere som kraftkrevende industri i et landsdekkende system.

Rammer distriktsverkene og folk i distriktene

Statnetts forslag til ny betalingsmodell vil bety at det særlig er nettkundene i distriktene der det produseres mye strøm som vi få økte kostnader. – Nettselskapene må ta igjen de økte kostnadene i form av høyere nettleie til strømkundene. Jeg frykter at dette først og fremst kommer til å ramme strømkundene i distriktene, sier Lockert.

– I en periode med store kostnadsøkninger og derav økt transmisjonsnettleie, jobber Statnett med endringer i prinsippene for hvordan tariffen skal utformes. Endringene må være godt begrunnet og konsekvensene av endringene må være kjent for alle. Vi mener at enkelte av de foreslåtte endringene så langt er høyst diskutable. Dessuten er konsekvensene ikke godt nok kjent for den enkelte aktør til at vi kan gå god for at endringene gjennomføres nå, sier Lockert.

Det springende punktet er Statnetts beregning av den såkalte K-faktoren, som i dag gir en nettrabatt for forbruk i områder med mye kraftproduksjon. – Samlokalisering av produksjon og forbruk sparer kostnader i nettet og en slik rabatt er således godt begrunnet. Statnett vil nå lage effektbasert K-faktor, forteller Lockert.

Forslaget er umusikalsk når Stortinget vurderer lik nettleie for alle

De foreslåtte endringene i K-faktoren betyr at områder med mye produksjon får økt nettleie mens den går ned i bynære strøk. Også kraftkrevende virksomheter som ligger i kraftproduserende områder har høstet frukter av redusert nettleie.

Endringene Statnett nå foreslår betyr at kraftproduserende regioner ikke får like store «rabatter».

– Distriktsenergi mener at dette forslaget er mildt sagt umusikalsk, all den tid et samlet Storting har bedt regjeringen om å fremlegge forslag på hvordan nettleien kan utjevnes mellom by og bygd. Bakgrunnen for Stortingets tilnærming er nettopp det underlige faktum at der hvor det fosser over av vann, der er det dyrt å komme på nettet, mens der det knapt nok er noen produksjon og langt til kraften, der er det billigst å få tilgang til kraften og dermed lavere nettleie, sier Lockert.

-En uferdig K-faktor, samt det faktum at Stortinget skal se på lik nettleie til høsten, burde være mer enn nok til at Statnett utsetter endringene i tariffen med ett år, sier Lockert.

Dette er strømnettet i Norge

Det er ofte store avstander mellom produksjon og forbruk i Norge. Et velutbygd strømnett bidrar blant annet til at strøm kan overføres fra magasinverkene på Sør-Vestlandet og i Nord-Norge til forbruk både i andre deler av Norge og i utlandet. For å sikre kraftforsyningen i alle situasjoner må strømnettet kunne håndtere variasjonene i forbruk og produksjon av kraft som kan forekomme på kort og lang sikt. Nettet må dimensjoneres både for å håndtere toppene i kraftforbruket, som typisk forekommer på de kaldeste dagene i det kaldeste året, og for å kunne importere tilstrekkelig kraft gjennom en lengre periode, for eksempel i tørrår. I tillegg må nettet ha kapasitet til å frakte strøm ut av en region når forbruket er lavt og strømproduksjonen høy. De store variasjonene i forbruk og produksjon innenlands gir behov for overføringskapasitet mellom ulike landsdeler og mellom Norge og utlandet.

Vi skiller mellom transmisjonsnett som opereres av Statnett, regionalnett og distribusjonsnett. Både regionalnettet og distribusjonsnettet er å anse som distribusjonsnett i henhold til EU-regelverket.

Transmisjonsnettet binder sammen store produsenter og storforbrukere som kraftkrevende industri i et landsdekkende system. Transmisjonsnettet omfatter også utenlandsforbindelsene. Det stilles særskilte krav til operatører av transmisjonsnett. I Norge er det Statnett som opererer transmisjonsnettet. Transmisjonsnettet er på høyt spenningsnivå, vanligvis på 300 til 420 kV, men i enkelte deler av landet inngår også linjer på 132 kV. Transmisjonsnettet utgjør om lag 11 000 km.

Regionalnettet binder ofte sammen transmisjonsnettet og distribusjonsnettet, og kan også omfatte produksjons- og forbruksradialer på høyere spenningsnivå. Regionalnettet har et spenningsnivå på 33 kV til 132 kV, og utgjør om lag 19 000 km.

Distribusjonsnett er de lokale kraftnettene som vanligvis sørger for distribusjon av kraft til mindre sluttbrukere. Distribusjonsnettet har spenning opp til 22 kV, og man skiller mellom høyspent og lavspent distribusjonsnett. Skillet går på 1 kV, og det lavspente distribusjonsnettet er normalt 400 V eller 230 V for levering til alminnelig forbruk. Det høyspente distribusjonsnettet over 1 kV utgjør om lag 100 000 km.

Større produksjonsanlegg knyttes til transmisjons- eller regionalnettet, mens mindre produksjonsanlegg tilknyttes regional- eller distribusjonsnettet. Store forbrukere, som kraftintensiv industri eller petroleumsvirksomhet, kobles gjerne på transmisjons- eller regionalnettet. Alminnelig forbruk til husholdning, tjenesteyting og småindustri er vanligvis tilknyttet distribusjonsnettet. (Kilde: Energifaktanorge.no)