I en omfattende gjennomgang av klimapolitiske støtteordninger anbefaler en rapport at 14 av tiltakene avvikles som klimaordninger. (Illustrasjon: Thema Consulting Group)

Anbefaler avvikling av klimaordninger

Gjennom klimapolitiske støtteordninger utbetaler norske myndigheter årlig 3,3 mrd. kr. via 41 ordninger som forvaltes av ulike organer. En områdegjennomgang av klimastøtten anbefaler at 13 av disse videreføres og at 14 avvikles som klimaordninger.
Mandag, 2 juli, 2018 - 10:53

Kilde: Thema Consulting Group

Det er Menon Economics som i samarbeid med THEMA og professor Knut Einar Rosendahl (NMBU), har gjennomgått norske klimapolitiske støtteordninger for Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Gjennomgangen omfatter støtteordninger forvaltet av Enova, Innovasjon Norge, Landbruksdirektoratet, Gassnova, Klima- og miljødepartementet, Kystverket og Miljødirektoratet.

I gjennomgangen har prosjektteamet vurdert om og i hvilken grad ordningene bidrar til å redusere utslippene av klimagasser, kostnader ved å kutte utslipp målt pr. tonn CO2, om ordningene stimulerer til mer innovasjon og nettverksutbygging enn det markedet leverer alene og i hvilken grad de støtter prosjekter som allerede er dekket av klimaavgifter eller andre klimavirkemidler.

Vår vurdering er at 13 ordninger er hensiktsmessig innrettet og bidrar til en kostnadseffektiv oppnåelse av Norges klimamål og anbefales videreført i sin nåværende form. Dette er ordninger som støtter kostnadseffektiv teknologiutvikling eller er rettet mot nettverkseffekter og opptak av karbon i skog som ikke er regulert gjennom avgifter eller andre virkemidler. Vi anbefaler at seks ordninger endres og videreføres. Endringsforslagene innebærer tydeligere innretning mot klima, teknologiutvikling og nettverksbarrierer, flytting av ordninger til andre forvaltere og sammenslåing av ordninger. Vi mener disse justeringene vil øke ordningenes måloppnåelse.

For seks av ordningene anslår vi de samfunnsøkonomiske kostnadene til mellom 500 og 1000 kroner pr. tonn CO2. Det er ikke opplagt hva som er den riktige prisen på utslipp av klimagasser, spesielt på lengre sikt, det vil si hvor høye samfunnsøkonomiske kostnader per tonn CO2 en kan akseptere innenfor et krav om kostnadseffektivitet. Om en legger til grunn at samfunnet har en høyere betalingsvillighet for utslippsreduksjoner enn den generelle avgiften pr. tonn CO2, vil disse ordningene kunne være kostnadseffektive. Vi anbefaler likevel å heve CO2-avgiften fra dagens nivå framfor å subsidiere modne teknologier på dette kostnadsnivået.

For de sju dyreste ordningene er anslåtte samfunnsøkonomiske kostnader på over 2000 kroner pr. tonn CO2. Dette anser vi er langt over kostnadseffektivt nivå. Vi anser at ytterligere sju ordninger har små eller ingen virkninger på utslippene av klimagasser. Disse er generelt begrunnet i andre miljøproblemer, næringshensyn, forsyningssikkerhet eller andre virkninger, og kan ha utslippsvirkninger som en sideeffekt. Vi anbefaler at disse 14 ordningene avvikles som klimaordninger. Skal de videreføres, må begrunnes i andre nyttevirkninger om de skal videreføres.

På forsiden nå

Britiske myndigheter har tildelt Equinor og SSE kontrakter for å utvikle tre store havvindprosjekter i Doggerbank-området i Nordsjøen. Det vil gi investeringer på ca. 100 milliarder kroner.
Olje- og energidepartementet sier nei til tre småkraftprosjekter i Troms som NVE hadde godkjent.
Statsminister Erna Solberg sier til Energiteknikk at forslaget til nasjonal ramme for vindkraft akkurat nå ikke virker konfliktreduserende.
Naboene får ikke sove og går til politiet, men Statnett vil ikke stoppe arbeidene i kabeltunnelen mellom Smestad og Sogn i tidsrommet 23.00-01.00.
Da Vamma 12 ble åpnet onsdag, ba Hafslund E-CO-sjefen om lavere skatt for å kunne bygge flere lignende prosjekter. Ett av dem er Sarpefossen. Statsminister Erna Solberg kan ikke love noe.
Bjørn Thorud er av Solenergiforeningen hedret for sin mangeårige innsats for å fremme solenergi Norge.
Statnett har i statsråd fått konsesjon til en ny 420 kV kraftledning fra Lyse transformatorstasjon i Forsand kommune til en ny transformatorstasjon på Fagrafjell i Sandnes og Time kommuner.
Montører henger under helikoptre og reparerer høyspentlinjer mens spenningen er på, og sparer samfunnet for store summer.
NVE avslår søknaden om å bygge Skomeåni kraftverk i det vernede vassdraget Skomeåni i Bygland i Aust-Agder.
Ny batteriteknologi kan bidra til utfasing av kullprodusert elektrisitet på Svalbard.
Danske Ørsted planlegger installasjon av GEs Haliade-X 12 MW havvindmøller i to av sine amerikanske havvindparker.
Hjartdal kommune selger Hjartdal Elverk og sikrer innbyggerne lavere nettleie.
Energi Norge mener satsingen på havvindteknologi bør skje uten dyre støtteordninger som rammer strømkundene.
Statnett har mottatt søknader om 650 MW nytt forbruk i Bergensregionen, det meste fra petroleumsnæringen. Nå må de bygge mer nett.
Reguleringseksperter i NVE er en så robust gruppe at de tåler å høre at det de holder på med ikke er det viktigste, tror statsminister Erna Solberg.
ABB har inngått avtale med Skagerak Nett om leveranse av Tørdal transformatorstasjon i Telemark.
Isolasjonen i masseimpregnerte sjøkabler tåler muligens høyere temperaturer enn tidligere antatt. Fremtidige sjøkabler kan i så fall belastes hardere, og det betyr vesentlig økt overføringsevne.
FoU-prosjektet om sjøkablers tålegrense kan bidra til at de eksisterende kablene kan kjøres hardere, men kun i korte perioder, ifølge Statnett.
Med en samlet installert kapasitet på 110 MW.
Det er blitt overført flere hundre millioner kroner fra Jacobsen Elektro til andre søsterselskap i konsernet Jacobsen Elektro Holdning AS. Dette er hovedårsaken til at den tradisjonsrike elektrobedriften er truet av konkurs.
Norge kan lære av Storbritannia, mener Equinor.
Søndag 15. september, fra midnatt til midnatt, ble det første døgnet noensinne med dansk overskudd av vindkraft time for time.
BKK har i år måtte brukte flere hundre tusen kroner på å fly ut minigravemaskiner med helikopter for å rydde opp etter ekstrem nedbør.