En pedagogisk utfordring

Det oser av mistenksomhet i folkedypet. Mange føler at de blir lurt av en utspekulert energibransje i kombinasjon med overskuddskåte offentlige eiere. Mekanismene som fungerer i strømmarkedet er ikke enkle å forstå seg på, spesielt ikke i det som gjelder forvaltning av vannkraftressursene. Det er her nøkkelen til forståelse først og fremst er å finne.

Det er et strengt lovverk som regulerer forvaltningen av vann i elver og vassdrag. Mye knytter seg til krav om minstevannføring og utnyttelse av kapasiteten i kraftmagasinene. Av konkurransehensyn holder kraftprodusentene informasjon om sistnevnte tett til brystet. Nedbøren som må til for å fylle opp magasinene er en uberegnelig faktor. Været oppfører seg ulikt og som det vil rundt om i landet. Nedbøren faller heller ikke alltid der den kan gjøre mest nytte for seg.

Da sist vinter lå bak oss gikk vi inn i våren med fulle vannkraftmagasiner, og vel så det. Alternativene var å slippe overfloden forbi kraftverkene eller benytte den til å produsere strøm til gode priser for eksport. Mange av produsentene valgte sistnevnte.

Etter en kald og snørik vinter med relativt høye strømpriser toppet det seg med en vår og sommer blant de tørreste i manns minne. Dette har fått strømprisen til å stige til nye høyder. Er det forutsigbarheten om mer nedbør som har sviktet eller er det mammon som spøker i kulissene? Det er forståelig at både jeg og mange andre er mistenksomme. 

Dette er først og fremst en kommentar for å oppklare min egen forståelse av de mekanismene som virker i kraftmarkedet. Dersom den ikke stemmer med de faktiske forhold ber jeg de som vet bedre komme med et korrektiv. Det vil både jeg og en majoritet av strømkundene her i landet sette pris på. Men vær så snill; gjør det enkelt!