Energibistand – hva er riktig prioritering?

Av Kjell Roland, Norfund kommenterer i Bistandsaktuelt

I Bistandsaktuelt 11. juli gir Erichsen og Røine (E&R) som driver med distribuerte energiløsninger uttrykk for sterk uenighet med undertegnede og Lomøy (Bistandsaktuelt 25. mai). De påstår at vår argumentasjon «strider mot de økonomiske realitetene og mot de åpenbare årsakene til at distribuerte strømløsninger vokser kraftig over hele kloden». Kanskje er uenighetene mindre, men også litt annerledes enn det kan synes i innlegget deres.

Hva er ambisjonsnivået og målsettingen? 

Vårt innlegg legger til grunn en ambisiøs målsetting om at fattigdom skal bekjempes ved at landene selv vokser ut av armoden, og på sikt blir mellominntektsland. Tror man ikke det er mulig, og store deler av Afrika blir seende ut som i dag, vil satsing på off-grid løsninger få en større betydning.  
Et ugjendrivelig faktum er imidlertid at et pålitelig strømsystem har vært grunnplanken for alle land som de siste tiårene har vokst ut av fattigdom (for eksempel Kina, Vietnam, Mauritius) eller har aktivt bekjempet fattigdom (Sør Afrika). Ingen moderne økonomi kan fungere uten. Om det vil endre seg i fremtiden, og da typisk starte med avanserte off-grid løsninger i California og andre avanserte økonomier, er mulig. Men vi er ikke der i dag. 
Relatert til ambisjonsnivået er også spørsmålet om hva som er formålet med bistanden. Er målet å bedre livsforhold for de aller fattigste på kort sikt, eller er det å skape langsiktig bærekraftig utvikling og forutsetninger for en moderne økonomi der land ikke lenger er avhengig av bistand fra andre land (hjelp til selvhjelp).

I norsk politisk terminologi er dette spørsmål om sosialpolitikk versus økonomisk utvikling. Desto mer vekten er på sosialpolitikk, desto viktigere blir off-grid. I norsk bistandspolitikk er begge målene viktige, Stortinget avgjør vektleggingen. Et av våre poeng var at i slike spørsmål bør mottakernes prioriteringer tillegges vekt; demokratisk valgte regjeringer. Riksrevisjonens kritikk av energisatsingen er at Utenriksdepartementet i sine bevilgninger tidligere lovet alt i de samme prosjektene. Det var ikke mulig.

 Hva er det Norge kan bidra med?

Et av våre poeng var at vi ikke bør spre oss for mye, og konsentrere innsatsen i bistanden på dette og andre områder som norske aktører er spesielt gode på. Fornybar energi og planlegging/utbygging av nettsystemer er områder der det er sterke norske kommersielle aktører. Derfor klarer Norfund i våre energiinvesteringer å mobilisere 14 kroner for hver krone vi investerer. Norge kan her bygge en sterk industriklynge. 
Jeg har stor respekt for det arbeidet Differ gjør: leter etter kommersielle modeller for distribuerte energiløsninger. Det er nyttig og viktig. Det er et stort behov for oppbygging av lokale og bærekraftige (les kommersielt lønnsomme) organisasjoner og bedrifter. For dette er ikke et område der det er meningsfylt at norske frivillige organisasjoner (uten spesialkompetanse) starter bistandsfinanserte prosjekter – slik vi har sett både når det gjelder effektive ovner for å redusere lokal luftforurensning og distribusjon av solpaneler. Hvem skal da vedlikeholde og videreutvikle dette markedet når pengene tar slutt og den frivillige organisasjonen reiser hjem?

Kostnader ved ulike alternativ 

E&R har både litt rett og litt galt i sin beskrivelse av kostnadene for henholdsvis nettbaserte og distribuerte nettløsninger. Nettbaserte løsninger forutsetter rimelig befolkningstetthet, og kostnadene blir fort for store på landsbygda. Der nettet er for dyrt, er selvsagt den nest beste løsningen å tilby enkle sol- og batteriløsninger for husholdningene. Her vil markedet snart løse behovet. Dette markedet likner utbredelsen av mobiltelefon (og henger sammen fordi mobilene kan lades). Problemet er, som E&R påpeker, mangel på tekniske standarder (ikke subsidier), og derfor selges mye dårlig utstyr som blir veldig dyrt p.g.a kort levetid. 
Lokale nett   som forsyner en eller flere landsbyer finnes i betydelig grad, og er hovedsakelig dieselbasert. Disse nettene er vesentlig dyrere å bygge, drive og vedlikeholde enn distribusjon knyttet til sentralnettet. Håpet er at fornybare løsninger kombinert med ny teknologi for betaling og ikke minst (og det vanskeligste), kommersielle modeller for drift og vedlikehold som får kostnadene radikalt ned, vil gjøre slike løsninger både kostnadsmessig gunstigere og mer miljøvennlige.
Den store fordelen med nasjonale nettbaserte system, er at de legger grunnlaget for fremveksten av en moderne økonomi; arbeidsplasser, forvaltning, sykehus mm. Historien viser også at nett har ekstremt lang levetid selv om vedlikeholdet forsømmes i lange perioder. Der man lykkes i elektrifisering og klarer å levere stabil energi til en pris som fattige mennesker har råd til, er dette en viktig del av nasjonsbyggingen. ANCs kanskje største suksess etter apartheid har vært elektrifiseringen av områder der den svarte delen av befolkningen bor (sammen med sosial boligbygging). 
Jeg må til sist si at jeg synes en del av de kostnadssammenlikningene E&R bruker, blir villedende fordi de forenkler og generaliserer. Det er nesten bare meningsfylt å sammenlikne kostnader mellom ulike tekniske løsninger sted for sted. Og at det er meningsfylt å si at nettilgang som sikrer strøm til vaskemaskin er 25 ganger dyrere enn tilsvarende distribuerte løsninger er åpenbart feil. Men jeg håper jeg leser E&R rett i at vi må ha som målsetting at fattige kvinner også i Afrika får tilgang til vaskemaskin. Og til diskusjonen om off- eller on-grid, la oss ha som mål at det store og raskt voksende antall slumbeboere blir elektrifisert slik som i Sør-Afrika, og ikke fortsatt blir sittende å se strømledningene gå forbi slummen for å forsyne andre deler av byen.
I Norfund har vi i en del år investert i ulike forretningsmodeller for off-grid løsninger, og vi kommer til å fortsette med det. Vi vet hvor vanskelig (og dyrt) det er. Det er jeg overbevist om at E&R gjennom sitt arbeid i Differ også vet. La oss håpe det kommer kommersielle modeller som lar seg skalere til akseptable kostnader. Hovedmålet for det vi gjør må være å skape utvikling, å bidra til at land bærekraftig og langsiktig kan vokse ut av fattigdommen. Da må en moderne økonomi ha et velfungerende strømnett som ryggrad i energiforsyningen.