Europeisk nettutviklingsplan for 2018 avdekker at omfattende investeringer i kraftsystemet er nødvendig.

Den europeiske nettutviklingsplanen 2018 viser at omfattende investeringer i kraftsystemet er nødvendig, både for å nå klimamålsetninger og for å ivareta en akseptabel forsyningssikkerhet.

Kilde: Statnett

Europeisk nettutviklingsplan utgis hvert annet år av den europeiske organisasjonen for kraftsystemoperatører (ENTSO-E), hvor Statnett er norsk representant. Formålet med planen er å få til en samordnet planlegging av det europeiske kraftsystemet, der fremtidig forsyningssikkerhet og oppnåelse av klimamål er særlig viktig.

Du kan lese høringsversjonen av den europeiske nettutviklingsplanen på ENTSO-E sin nettside. Planen er på høring frem til 21. september.

I den europeiske nettutviklingsplanen er prosjekter av europeisk viktighet (Project of Common Interest, PCI) evaluert i ulike scenarier med hensyn til lønnsomhet, hvordan de bidrar til forsyningssikkerhet og i hvor stor grad de bidrar til å nå klimapolitiske målsettinger. Statnetts to pågående kabelprosjekter til Tyskland (NordLink) og Storbritannia (North Sea Link) viser tilfredsstillende lønnsomhet på linje med tidligere estimater. I 2030 estimeres hver av de norske kablene å bidra til å redusere årlige CO2-utslipp fra det europeiske kraftsystemet med opp mot 1 million tonn.

Den europeiske planen forutsetter fortsatt stor utbygging av fornybar kraftproduksjon kombinert med økende utfasing av både kjernekraft og kullkraft. Analysene viser den potensielle viktigheten av høyere CO2-priser for å kunne nå klimamålsetninger, og peker på betydningen av mellomlandsforbindelsene som nå bygges fra Norge til Tyskland og Storbritannia.

En av de viktigste driverne for fremtidig nettutvikling i Europa er at fornybar kraftproduksjon uten særlig fleksibilitet erstatter fleksibel termisk kraftproduksjon. Dette medfører økt behov for reguleringsevne. Utvidelse av overføringskapasiteten til Norden vil gi systemene på kontinentet tilgang til vannkraftsystemets iboende fleksibilitet. Analysene viser også at de viktigste driverne for den nordiske systemutviklingen er en økning av kapasiteten mellom det nordiske synkronområdet og omkringliggende systemer, tilrettelegging for vindkraft, utfasing av kjernekraft samt videre integrasjon av det baltiske markedet.