Farlig nær en smertegrense

Med majoriteten av halvårsresultater 2018 publisert kan det godt og fyndig slås fast at det økonomisk sett står bra til hos kraftprodusentene. Og ikke nok med det; de fleste forutser at året sett under et vil lande godt på plussiden. Det er liten tvil om at både offentlige og private eiere hilser denne utviklingen velkommen.

Som strømkunder har vi imidlertid liten grunn til å juble. Med rentehevning i sikte, en betydelig økning i antallet gebyrbelagte veier og en strømpris i kraftig vekst er tilbakemeldingen fra folk flest klar og tydelig. Punktet for heftige reaksjoner er farlig nær. Det er bompengeaksjonen på Jæren en markant påminnelse om.

I det liberaliserte strømmarkedet er det tilbud og etterspørsel som gjelder. Vi henger sammen i et nordisk og europeisk system med mange uberegnelige faktorer. Nedstengning av og lange vedlikeholdstopp i kjernekraftverk, prisutviklingen på kull og vind som gir variert fart på turbinene er noe av det som påvirker strømprisen. Når til og med nedbøren svikter i vannkraftlandet Norge er det bare å slå oppgitt ut med armene. Eller er det det?

Det virker ikke som om politikerne har særlig medlidenhet med oss. Med varierende motiver griper de stadig dypere i lommebøkene våre. For mange er smertegrensen ubehagelig nær. De ansvarlige vil sikkert hevde at det ikke er mulig å gjøre noe med strømprisen i en markedsstyrt økonomi. Det er i beste fall et vikarierende argument. En god håndsrekning vil være å redusere eller fjerne fiskalavgiften på strøm. Det vil bidra til å gjøre hverdagen lettere for folk flest, og akkurat det er det den politiske viljen som avgjør!