Toppen er nådd
Statnetts investeringer har nå nådd sitt høyeste nivå, og vil i årene fremover bli redusert. De neste fem årene planlegger selskapet å investere 30-40 milliarder kroner, som er lavere enn antatt i Nettutviklingsplan 2017.
Kilde: Statnett
Statnett er inne i en periode med store investeringer, og 2018 blir året med høyest investeringer noensinne. Etter dette forventes investeringsnivået å gå noe ned.
– De siste årene har vi gjennomført en rekke viktige prosjekter for å sikre fremtidens kraftsystem, med økt forbruk av strøm, mer fornybar kraftproduksjon og behov for et mer integrert kraftsystem for å oppnå klimamålene. Nå har vi kommet til et punkt der toppen er nådd og investeringene blir mindre, sier konserndirektør Håkon Borgen i Statnett.
Lavere kostnader enn tidligere antatt
Også sammenlignet med tidligere beregninger, forventer Statnett noe lavere kostnader framover. For de neste fem årene reduseres nivået fra 35-45 mrd kroner, som ble beskrevet i fjorårets Nettutviklingsplan, til 30-40 mrd kroner. Dette skyldes en kombinasjon av reduserte kostnader og forskyvninger i enkelte prosjekter.
– Det er svært viktig for oss å bygge sikkert og kostnadseffektivt. Vi har jobbet systematisk med teknologiutvikling, kvalifisering og standardisering gjennom flere år, og ser nå resultatene av dette. Dette er en utvikling vi er svært fornøyd med, sier Borgen.
De nye investeringsnivåene for Statnetts prosjekter er beskrevet i Oppdatert investeringsplan 2018, som nå er sendt til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Les Oppdatert investeringsplan 2018 her
Forventer å investere mindre
Planene for de neste fem årene er i stor grad besluttet, og usikkerheten er liten rundt investeringsnivået. Videre utover 2020-tallet forventer Statnett å investere mindre enn den perioden vi er inne i nå, men usikkerheten er større.
– Behovet for investeringer i nett på sikt vil avhenge av en rekke faktorer, som utvikling i nytt forbruk og produksjon i Norge, fremtidige kraftpriser, prisforskjeller mellom land og teknologiutvikling, spesielt innen digitalisering av kraftsystemet, fortsetter Håkon Borgen.
– Vi kan se et mulig økt behov for nett frem mot 2030 på grunn av økt lønnsomhet for vindkraft, etablering av datasentre og elektrifisering innen nye områder. Samtidig har vi et klart mål om å begrense veksten i tariffen for vanlige forbrukere.
Å sikre gode prissignaler og få samlokalisering av ny produksjon og nytt stort forbruk, er tiltak som kan bidra til en slik utvikling. I tillegg blir det viktig å redusere forbrukstoppene.
Det pågår også et betydelig arbeid for å utvikle det nordiske samarbeidet og sørge for at kraftsystemet i Norden er klart for å sikre strømforsyningen i en situasjon der fossil kraft og kjernekraft fases ut og uregulerbar fornybar kraft får større andel av produksjonen.
