Solcellepark i De Aar i Sør-Afrika der Norfund er medeier. (Foto: Norfund)

Afrika tar store steg framover for å sikre seg nok energi. Kapasiteten vil trolig øke med 50 prosent de neste fire årene. Fornybar energi vil om noen år utgjøre 25 prosent av totalen.

Av: Jan Speed, Bistandsaktuelt 

Den irriterende duren av private dieseldrevne generatorer preger fortsatt mange afrikanske byer og småsteder. De er helt nødvendige for å sikre næringsliv og offentlige kontorer i en situasjon der strømforsyningen ikke er til å stole på. I mange storbyer, må ansatte på sykehus, skoler og private bedrifter være klare for at lyset i taklampa plutselig forsvinner.

Dieseldrevne generatorer er bare ett av alternativene. Energi fra gass og kull er også vanlig, og flere nye anlegg har kommet på nett de senere årene. 720 millioner mennesker sør for Sahara bruker trekull, ved eller kull til å koke mat. Dette tallet er økende takket være befolkningsveksten.

Måtte rasjonere strøm

Allerede i år 2000 skrev Bistandsaktuelt om Øst-Afrikas store behov:

«Tanzania er nå inne i sitt fjerde år med omfattende strømrasjonering. Landet har store ressurser i forhold til vannkraft, men har samtidig svært høye strømpriser. Mangelfull planlegging gjør at omstridte Lower Kihansi har fått en nøkkelrolle i landets strømforsyning.

(…) Situasjonen er også at særlig industrien i Tanzania roper på billigere kraft. Uten dette har den få muligheter til å konkurrere med import. For alle, men særlig husholdningene, er problemet også stadig rasjonering og strømbrudd.»

I mange år var det knapt noen nye vannkraftverk som var under planlegging i Afrika. Mange land lente seg på gamle storanlegg som det ved Kariba-dammen mellom Zimbabwe og Zambia, Aswan i Egypt, Cahora Bassa i Mosambik, Inga i DR Kongo eller Volta i Ghana.

Etiopia bygger stort

Men de senere årene har ting begynt å skje. Etiopia har allerede et stort nytt anlegg i drift og bygger det som blir Afrikas største vannkraftanlegg på Nilen, Grand Ethiopian Renaissance Dam. Nye overføringsledninger strekkes nå fra det nordlige Etiopia og sørover til Kenya.

Uganda har, blant annet med norsk støtte, satset på en rekke mindre anlegg. Liberia har fått gjenoppbygget sin gamle kraftstasjon, også der var det norsk støtte. Angola, Senegal og DR Kongo satser også stort.

Energiløsninger som var utenkelige for 20 – 30 år siden er nå blitt mulige takket være ny teknologi og lavere priser, og framtidsfokuserte politikere.

Bistandsaktuelt rapporterte tidligere i år fra et biokraftanlegg på en kvegfarm utenfor Pretoria i Sør-Afrika. Det bruker kumøkk til å forsyne den lokale BMW-fabrikken. Store vindmølleparker roterer fram energi i flere land.

Store solenergi-anlegg

Nylig kom et stort vindkraftanlegg, delvis støttet av Norfund, online fra Turkana-området i Kenya. I Sør-Afrika og i Marokko står svære solenergianlegg ferdige. Nye store anlegg er under bygging i Egypt og Mosambik.

Turbinene for vindkraft er blitt billigere og kraftigere, mens kinesiske forskere og ingeniører har sørget for at solcellepaneler har falt dramatisk i pris de siste ti årene.
Nye og billigere desentraliserte strømløsninger for husholdninger som ikke er tilkoblet hovednettet øker i omfang og utbredelse. Det gir husholdninger på den afrikanske landsbygda lys i taket og mulighet til å bruke tv, mobillader og kjøleanlegg.

De europeiske institusjonene for utviklingsfinansiering, som Norfund, er nå tungt inne på energisektoren. Både Verdenbanken og Den afrikanske utviklingsbanken vil lokke flere private investorer inn på det fornybar energi-markedet. Samtidig brukes bistand til å forbedre offentlige elektrisitetsverk i flere land.