På denne ukes store CES-messe i Las Vegas sto teknologitrendene i 2019 i kø, spesielt ulike aspekter knyttet til IOT (tingenes Internett). Illustrasjonsfoto: IEC/NEK)

Dette vil prege 2019

Talestyring, robotisering, 5G, biometrisk løsninger, blockchain og kunstig intelligens var ord som satt løst på tungen under trendpresentasjonen som ble holdt før CES-messen åpnet i Las Vegas denne uken.
Fredag, 11 januar, 2019 - 09:17

Kilde: NEK

Steve Koenig og hans kollega fra Consumer Tecnology Association (CTA) gav en god oversikt over trendene som vil prege 2019.Det var ulike aspekter rundt IOT (tingenes Internett) som var den røde tråd i innleggene. Forutsetningene for utviklingen: 5G, kunstig intelligens og de øvrige teknologiene ble trukket frem og kommentert.

– Vi har bruk de 30 siste årene med å knytte folk sammen, de tredve neste vil vi bruke på å knytte sammen ting, ble det annonsert fra scenen.

Nasjonal infrastruktur viktig

Utbredelsen av 5G styres i stor grad av nasjonale investeringer i infrastruktur. Dette i motsetning til utviklingen innen kunstig intelligens, hvor investeringene i stor grad gjøres av tjenestetilbyder på Internett. Utfordringen er at 5G-nettet vil være porten inn til mange av tjenestene som fremtidens utstyr vil være helt avhengig av.

De store velstående industrilandene har ikke uventet kommet lengst i utviklingen og det kan skape ulik utvikling i de forskjellige landene og regionene. Utstyr som baseres på 5G vil kunne ha begrenset bruksområde i land som henger etter i utviklingen.

Sentralisert og lokal intelligens

Få leverandører går på markedet uten en eller annen form for støtte fra kunstig intelligens. Begrepet er imidlertid ikke entydig, da det rommer alt fra lokal prosessorkraft til oppkobling mot en avansert tjenestestruktur på nettet. Google Assistant og Amazone Alexa er eksempler på sistnevnte. Utstyr som bruker disse tjenestene får tilgang til en mengde “ferdigsnekrede” konsepter som enkelt kan integreres i utstyret. Kun en begrenset lokal prosessor og kommunikasjonsenhet er det som skal til for å åpne mulighetene. En kombinasjon av integrert kunstig intelligens og tjenestebasert intelligens synes å være trenden for utstyret som er på vei inn i markedet.

Styring av det meste

Hjemmeautomasjon er blant områdene som ifølge CTA vil få den sterkeste utviklingen i de kommende årene. Nå er det ikke skjermbasert styring som er trenden, det er talestyring.

Vi skal kunne styre alle de tradisjonelle dingsene vi har i hjemmet, pluss en rekke nye. Portene inn til talestyringen vil man etterhvert finne overalt i hjemmet: I kontrollenheter på veggen og som integrert det av for eksempel kjøleskap, komfyr, lamper.

Støtter stadig mer utstyr og tjenester

Talestyring er under rivende utvikling og støtter stadig flere funksjoner. Amazone Alexa hevdes å å utviklet neste 60.000 tjenester og har støtte for over 20.000 forskjellige produkter. Tallene er sikkert ikke dårligere for Google Assistanse.

I tillegg til at utstyret kan brukes til å styre annet utstyr er det portene for muntlig tilgang til tjenester: Alt fra bestilling av pizza til nyhetstjenester.

Etter at portene også har fått støtte for norsk språk, er det mange nordmenn som har kastet seg på karusellen. Få har vel imidlertid brukt slike enheter til så mye annet enn enkel spørring om vær og vind – og styring av noen lamper, men dette vil raskt endre seg.

Er 4K hot sier du?

Når det gjelder fremtidens TV-skjermer så er det to ting som teller: Størrelse og oppløsning. De to forholdene hører naturligvis sammen. Dess større skjerm, dess mer relevant er høy oppløsning. Nå er det 8K som gjelder. Flere av produsentene ville ifølge CTA lansere slike skjermer på årets messe.

AR/VR

Det er ikke nok med gode opplevelser på stor skjerm. Teknologiutviklingen innen AR/VR går meget raskt. Mens VR har som utgangspunkt å skape en kunstig verden, slik man for eksempel gjør innen spill, så er AR relevant på helt andre arena. AR kan være nyttig i forbindelse med sportsarrangementer, besøk på historiske steder, museum og likende. Med slik teknologi kan man legge bilder på eller integrere disse i de virkelige bildene. Det gir en unik brukeropplevelse. Forsatt baserer man seg på AR/VR-briller, men disse blir lettere og mer behagelige å ha på. Det ble for eksempel vist AR/VR-briller som til forveksling kunne se ut som vanlige solbriller.

Kombinert med AR/VR-briller ble det også visst drakter som simulerte trykk på ulike deler av kroppen. Slikt utstyr er ment å løfte spillindustrien til nye høyder.

Autonome biler

Utviklingen innen bilindustrien ble selvsagt omtalt. Det er allerede fullt autonome biler på de amerikanske veiene, men CTA mener at det vil være en gradvis utvikling frem mot 2030. I økende grad vil bilistene vennes til denne teknologien, hvor siste del i utviklingen vil være at de mister rattet. Vi er nå på 3. generasjons autonome biler, men det er først på 5. generasjons biler at man vil få full autonomi.

CTA viste eksempler fra uttestinger som hadde blitt foretatt i USA. Tjenestene dreide seg om alt fra taxivirksomhet til levering av pizza. En kuriositet ble nevnt i denne forbindelse: Kunder som bestilte pizza for levering var skeptiske til å nærme seg budbilen som manglet sjåfør. Her trengs det altså folkeopplysning!

På forsiden nå

Sammen satser Equinor, Korea National Oil Corporation (KNOC) og det koreanske kraftselskapet Korea East-West Power (EWP) på å bygge verdens største havvindprosjekt utenfor Sør-Korea.
Dyrt vedlikehold for å unngå børstebranner kan bli en saga blott for kraftprodusentene. Om et år kommer de nye NVE-reglene som er tilpasset ny generatorteknologi.
20 kommuner og kommunale virksomheter på Østlandsområdet har slått seg sammen i det som er en av landets største kommunale energiavtaler.
Kraftprisene falt med 30-32 prosent fra første til andre kvartal i 2019.
I Nye Nedre Fiskumfoss skal laksen klare å komme seg helskinnet gjennom turbinskovlene. NTEs største kraftprosjekt på tre tiår har et bemerkelsesverdig lavt konfliktnivå.
I 2018 var leveringspåliteligheten i det norske kraftsystemet 99,983 prosent. Dette fremgår av den årlige rapporteringen fra NVE.
Strømforbruk tilsvarende 35 millioner europeiske husstander kan reduseres med spareteknologi fra Bane NOR.
Med norsk solteknologi fra Scantec Solar satser Ukraina på å redusere bruken av kull og kjernekraft. Den norske stat og GIEK stiller opp med finansgarantier.
Norfund justerer sin strategiske innretning fram mot 2022. I tillegg til de tradisjonelt kjente satsingsområdene skal fondet intensivere innsatsen innen distribuerte energiløsninger.
I en undersøkelse gjennomført av Huseierne svarer hele 72 prosent at energieffektiviserende tiltak i hjemme ikke er noen vits. Nettselskapene vil uansett finne nye måter å kreve inn penger på.
Svenskene vil ofre 1,5 TWh for et bedre vannmiljø. Småkraften frykter produksjonskutt på 11,7 prosent og riving av kraftverk.
Lyse har koblet batteri som spenningsstøtte i strømnettet. Dette er et pilotprosjekt for å teste om batterier egner seg som spenningsstøtte i lavspentnettet.
Energiteknikk avvikler sommerferie i juli, og har noe lavere aktivitetsnivå på nettsiden enn ellers i året.
Oslo Havn og Hafslund E-CO ønsker å etablere et felles selskap for å gjøre havna utslippsfri.
Konsumprisindeksen (KPI) steg 1,9 prosent fra juni 2018 til juni 2019.
ABB har vunnet ordrer verdt mer enn 140 millioner dollar fra den sveitsisk togprodusenten Stadler, inkludert 27 regionale tog til Norske Tog (NT).
Statnett bygger ny kraftledning på Sørlandet. Det gamle blir revet og resirkulert. Det gir en klimagevinst på 1800 tonn C02.
Mange har sterke meninger om vindkraft i Norge, men er de basert på riktig faktagrunnlag?
Torsdag satte Statnett i drift ledningen mellom Ertsmyra ved Tonstad og Fjotland ved Arendal. Nå er forbindelsen komplett og sentralnettet i Vestre korridor ytterligere styrket.
I 2018 har NVE ferdigstilt 41 sikringstiltak mot flom og skred. Mange av arbeidene har fortsatt inn i 2019.07.
NVE dokumenterer at 98 % av kraften som produseres i Norge er fornybar. Likevel er det kun 9 % av norske forbrukere som faktisk betaler for ren energi.
Det danske kraftvarmeverket Asnæsværket er i prosess med å erstatte kull med flis. Etter planen settes en ny flisfyrt kjel i kommersiell drift på nyåret 2020.
Kraftmangel i Sør-Sverige og fallende kostnader gjør at Ørsted vil bygge havvind i Østersjøen.