I 2018 enda veksten i konsumprisindeksen (KPI) på 2,7 prosent. Særleg høge straumprisar bidrog til dette. (Illustrasjonsfoto: Haugaland Kraft)

Rekordhøge straumprisar drog opp KPI

Veksten i konsumprisindeksen (KPI) enda på 2,7 prosent i 2018. Det var særleg høge straumprisar som bidrog til årsveksten. Årsveksten i KPI justert for avgiftsendringar og utan energivarer (KPI-JAE) var 1,6 prosent.
Torsdag, 10 januar, 2019 - 09:47

Av: Silje Skjolden Thorsnes, SSB 

Årsveksten i KPI totalt enda på 2,7 prosent i 2018. Dette er 0,9 prosentpoeng høgare enn årsveksten i KPI i 2017.

Det var først og fremst elektrisitetsprisane som sto bak årsveksten i KPI i 2018, men og oppgang i drivstoffprisane bidrog. Energiprisane kan svinge mykje, og både straum- og drivstoffprisane svingar i takt med faktorar som ikkje berre har med norsk økonomi å gjere. Prisen på olje settast i den internasjonale marknaden, og straumprisane vert påverka av både vêrtilhøva innanlands og andre faktorar som prisar på kol, gass og CO2-utslepp i Europa.

Auka gap mellom KPI og KPI-JAE

Den underliggjande prisveksten målt ved endringa i KPI justert for avgiftsendringar og utan energivarer (KPI-JAE) hadde i 2018 ein årsvekst på 1,6 prosent i 2018, opp 0,2 prosentpoeng frå 2017. Ei dekomponering av KPI-JAE etter konsumgrupper viser at auka i den underliggjande årsveksten frå 2017 til 2018 skuldast i hovudsak prisane på matvarer og alkoholfrie drikkevarer, som hadde ein årsvekst på 2,5 prosent i 2018.   

Differansen mellom årsveksten i KPI og KPI-JAE enda med dette på heile 1,1 prosentpoeng i 2018. Dette er det største gapet mellom årsvekstane som er målt på åtte år, og er ein effekt av det kraftige bidraget frå energivarene på veksten i KPI. Bidraget frå energivarene var betydeleg for konsumprisveksten i 2018, noko som skuldast både den høge prisveksten samt den vesentlege vekta enkelte av desse varene har i KPI.

Vidare bidrog og avgiftsauke mellom 2017 og 2018 til differansen mellom KPI og KPI-JAE. Haldast energivarene utanfor KPI (KPI-JE) enda årsveksten på 1,8 prosent i 2018. Energiprisane bidrog dermed til å løfte KPI-veksten med 0,9 prosentpoeng, medan resten av løftet kom frå avgiftene.

Rekordhøgt nivå på straumprisane i KPI

Den mest sentrale rolla bak prisveksten i energivarene, og følgeleg i KPI totalt, spelte straumprisane. Straumprisane har ikkje hatt ein liknande årsvekst sidan 2006 og enda på eit rekordhøgt nivå i 2018.

Gjennom heile året var den løpande prisveksten for straumprisane høg, og rekorden vart målt i august då tolvmånadersveksten  viste ei nesten dobling i prisane. Samla resulterte denne utviklinga saman med nettleiga i ein årsvekst på 25,6 prosent i prisane på elektrisitet inkludert nettleige frå 2017 til 2018.

Den lange og kalde vinteren i starten av 2018, med store snømengder og lite nedbør medførte auka kraftforbruk samstundes som fyllingsgraden i kraftmagasina sank. Dette bidrog til høge kraftprisar i starten av året.

Vidare bidrog ein nedbørsfattig vår og ein svært tørr og varm start på sommaren til at prisane forblei på eit høgt nivå. Regnet i august og utover hausten førte til ein betring i kraftsituasjonen, men prisnivået heldt seg framleis godt over nivået på same tid året før, noko som òg vart gjeldande ut året.

Men ikkje berre vêret bidrog til høgare straumprisar i 2018. På sommaren var det redusert aktivitet i europeiske kraftverk grunna mangel på kjølevatn i sommarvarmen, samstundes som pris på kol og gass samt kostandar knytt til C02-utslepp auka året gjennom. Dette førte til at europeiske straumprisar steig jamt gjennom året og bidrog og til dei høgare norske kraftprisane.

Drivstoffprisane betydeleg opp

Drivstoffprisane var ein annan energikomponent som bidrog til årsveksten i KPI. Prisane på drivstoff og smørjemiddel samla auka med 7,9 prosent frå 2017 til 2018. Sjølv om både diesel- og bensinprisane viste oppgang, var det dieselprisane som hadde den største prisauken. Prisane på drivstoff hadde ein stigande trend frå starten av året og fram til november, men året avslutta med at det vart målt ein markant prisnedgang på både diesel og bensin i desember. Høgare drivstoffprisar i 2018 må sjåast i samanheng med utviklinga i oljeprisen og internasjonale drivstoffprisar, samt sterk dollarkurs.

Les artikkelen «Langt mer enn oljeprisen påvirker bensinprisene» for meir informasjon om kva som påverkar drivstoffprisane og om forholdet mellom internasjonal oljepris og norske pumpepriser.

På forsiden nå

9 prosent av kraften er «fornybar» hvis man ikke kjøper opprinnelsesgarantier.
Generalforsamlingen i Sunnfjord Energi Holding vedtok onsdag full fusjon med BKK.
NVE vil at kundene skal få tilbake pengene automatisk.
Siri Langangen (44) er ansatt som ny HR-direktør i Statkraft. Hun kommer fra stilling som seksjonsleder i HR i DNB.
En større del av nettselskapenes inntekter skal gjøres avhengig av effektivitet.
Kartlegging av fugletrekk med spesialiserte fugleradarer kan forhindre fugledød i de nye, store vindkraftutbyggingene. Men NVE er tilbakeholdne med å sette krav.
Rainpower har av Statkraft fått i oppdrag å levere elektromekanisk utrustning til Løkaunet kraftverk og Vesle Kjela kraftverk.
Statkraft ber NVE endre regelverket for markedsmanipulasjon for å kunne utnytte arbitrasjemulighetene mellom de ulike markedene bedre.
Statnett og Svenska utvikler IT-løsninger for en ny nordisk balanseringsmodell for det nordiske synkronområdet.
Det ble i 2018 meldt inn 494 elulykker. 143 ble skadd, men ingen døde.
Enova får en milliard kroner til et nullutslippsfond for næringstransport, og innfører støtteordning for kjøp av batterielektriske varebiler.
Splittingen av interesse- og arbeidsgiverpolitikken i KS Bedrift har gjort at Distriktsenergi og KS Bedrifit Energi på ny vurderer å slå seg sammen.
Erik Knive (48) er ansatt som administrerende direktør i SN Power. Han tiltrer stillingen 1.juli.
Statnett har til hensikt å inngå avtale med Bouvet om utvikling og forvaltning av systemløsninger, ifølge Bouvet.
Opposisjonen ville ha naturressursskatt til vindkraftkommunene og ikke veldedige gaver, men nådde ikke fram. Hjemfall for vindkraft og kommunalt veto ble også stemt ned.
Et takbasert solcelleanlegg med årlig middelproduksjon på 2 GWh skal installeres på et nytt lagerbygg på Vinterbro i Oslo. Oppdragsgiver er REMA 1000.
Men beskyldningen om dette gjorde at vindkraftmotstanderne kunne avfeies som gale, ifølge aksjonsgruppa mot vindkraft på Frøya.
En robot som reduserer behandling av meldinger i Lyse Elnett fra flere uker til noen få minutter kan gi rundt 400 000 kroner årlig i reduserte kostnader.
Danske Ørsted er valgt til å bygge en havvindpark på 1100 MW utenfor kysten av New Jersey.
Jacobsen Elektro sliter økonomisk og har innført betalingsstopp. Arbeid legges ned flere steder i landet, blant annet på to Statnett-stasjoner.
Solkraft, vindkraft og batterier kan få verden på riktig vei mot togradersmålet, men etter 2030 kreves andre teknologier, ifølge en ny analyse fra BloombergNEF.
Om alle bygningene i Oslo får solceller på taket, vil etterspørselen etter effekt antakelig øke, selv om energiforbruket går ned, ifølge Statnett.
Men LO-sjef Hans-Christian Gabrielsen vil ikke gripe inn.
Over halvparten vet ikke hvor mye strøm de bruker fra måned til måned. Likevel mener 6 av 10 at de betaler for mye, ifølge undersøkelse.