Dersom kundene påføres for store kostnader for investeringer i den offentlige infrastrukturen kan rimeligere løsninger, blant annet med sol og vind, bli etablert i lukkede systemer lokalt. (Illustrasjonsfoto: Experis)
Fredagskommentar:

Et sted går grensen

Store investeringer i landets elektriske infrastruktur koster dyrt. Det er vi strømkunder som må betale regningen, men her er en advarsel; offentlige eiere risikerer å gå på en smell.
Fredag, 8 februar, 2019 - 09:45

Det ble gitt en forsiktig antydning om dette på Agder Energi-konferansen i Kristiansand i fjor sommer. Der ble det advart mot konsekvensene av å påføre kundene for store kostnader. Det kan resultere i at markedet responderer med å tilrettelegge for mer kostnadseffektive lokale forsyningsalternativer, en utvikling som kan stikke kjepper i hjulene for den offentlig eide infrastrukturen.

Drivkraften i det som skjer er stadig mer konkurransedyktige priser på investeringer i sol- og vindenergi. Hver for seg og sammen kan slike anlegg i stadig større omfang etableres uten offentlige støtteordninger. De er blitt til et reelt alternativ til forsyning fra et strømnett som er i eksplosiv kostnadsutvikling. Det finnes er smertegrense for hvor mye kundene er villige til å betale.

Spesielt nettselskapene, med Statnett i spissen, må ha optimal kostnadseffektivitet lengst fremme i pannebrasken når de foretar sine investeringsbeslutninger. Det er viktig og riktig at det gjennomføres et løft for mer og bedre nettkapasitet, men når det først og fremst er offentlig eide kraftprodusenter som nyter godt av dette er det en betydelig skjevfordeling av kostnadsbelastningen. Husholdningskundene blir påført en for stor del av regningen.

Strømprisen, inkludert nettleie og avgifter, har i løpet av kort tid utviklet seg til å bli et minefelt for sterke reaksjoner i folkedypet. Dersom belastningen fortsetter å øke er det fare for at det utvikler seg til et opprør som får den offentlige energiforsyningen til å ryste i grunnvollene. Det er det først og fremst politiske eiere som må ta inn over seg.

På forsiden nå

Sammen satser Equinor, Korea National Oil Corporation (KNOC) og det koreanske kraftselskapet Korea East-West Power (EWP) på å bygge verdens største havvindprosjekt utenfor Sør-Korea.
Dyrt vedlikehold for å unngå børstebranner kan bli en saga blott for kraftprodusentene. Om et år kommer de nye NVE-reglene som er tilpasset ny generatorteknologi.
20 kommuner og kommunale virksomheter på Østlandsområdet har slått seg sammen i det som er en av landets største kommunale energiavtaler.
Kraftprisene falt med 30-32 prosent fra første til andre kvartal i 2019.
I Nye Nedre Fiskumfoss skal laksen klare å komme seg helskinnet gjennom turbinskovlene. NTEs største kraftprosjekt på tre tiår har et bemerkelsesverdig lavt konfliktnivå.
I 2018 var leveringspåliteligheten i det norske kraftsystemet 99,983 prosent. Dette fremgår av den årlige rapporteringen fra NVE.
Strømforbruk tilsvarende 35 millioner europeiske husstander kan reduseres med spareteknologi fra Bane NOR.
Med norsk solteknologi fra Scantec Solar satser Ukraina på å redusere bruken av kull og kjernekraft. Den norske stat og GIEK stiller opp med finansgarantier.
Norfund justerer sin strategiske innretning fram mot 2022. I tillegg til de tradisjonelt kjente satsingsområdene skal fondet intensivere innsatsen innen distribuerte energiløsninger.
I en undersøkelse gjennomført av Huseierne svarer hele 72 prosent at energieffektiviserende tiltak i hjemme ikke er noen vits. Nettselskapene vil uansett finne nye måter å kreve inn penger på.
Svenskene vil ofre 1,5 TWh for et bedre vannmiljø. Småkraften frykter produksjonskutt på 11,7 prosent og riving av kraftverk.
Lyse har koblet batteri som spenningsstøtte i strømnettet. Dette er et pilotprosjekt for å teste om batterier egner seg som spenningsstøtte i lavspentnettet.
Energiteknikk avvikler sommerferie i juli, og har noe lavere aktivitetsnivå på nettsiden enn ellers i året.
Oslo Havn og Hafslund E-CO ønsker å etablere et felles selskap for å gjøre havna utslippsfri.
Konsumprisindeksen (KPI) steg 1,9 prosent fra juni 2018 til juni 2019.
ABB har vunnet ordrer verdt mer enn 140 millioner dollar fra den sveitsisk togprodusenten Stadler, inkludert 27 regionale tog til Norske Tog (NT).
Statnett bygger ny kraftledning på Sørlandet. Det gamle blir revet og resirkulert. Det gir en klimagevinst på 1800 tonn C02.
Mange har sterke meninger om vindkraft i Norge, men er de basert på riktig faktagrunnlag?
Torsdag satte Statnett i drift ledningen mellom Ertsmyra ved Tonstad og Fjotland ved Arendal. Nå er forbindelsen komplett og sentralnettet i Vestre korridor ytterligere styrket.
I 2018 har NVE ferdigstilt 41 sikringstiltak mot flom og skred. Mange av arbeidene har fortsatt inn i 2019.07.
NVE dokumenterer at 98 % av kraften som produseres i Norge er fornybar. Likevel er det kun 9 % av norske forbrukere som faktisk betaler for ren energi.
Det danske kraftvarmeverket Asnæsværket er i prosess med å erstatte kull med flis. Etter planen settes en ny flisfyrt kjel i kommersiell drift på nyåret 2020.
Kraftmangel i Sør-Sverige og fallende kostnader gjør at Ørsted vil bygge havvind i Østersjøen.