Healing i strømnettet

Kilde: Skagerak Energi

I Sande i Vestfold plasseres det nå ut nye nettstasjoner som skal gjøre at nettet reparerer seg selv ved strømbrudd. «Self-healing grid» kalles det på engelsk, men har lite til felles med healing.

– Vi er i ferd med å installere systemet i fire nettstasjoner i Sande. Planen er å prøve det ut i løpet av 2019, forteller avdelingsleder for FoU og digitalisering i Skagerak Nett, Stig Simonsen.

Arbeidet er en del av et forsknings- og utviklingsprosjekt som tar i bruk sensorer og dataprogrammer for å gi kundene strømmen tilbake raskt og automatisk ved en feil. Det er ABB som leverer utstyret, mens Skagerak Nett gjør mye av utviklingsjobben selv.

– Det er få fjernstyrte brytere og sensorer i distribusjonsnettet i dag. Som regel må vi sende ut montører, gjerne i dårlig vær, noe som både er tidkrevende og en HMS-risiko, sier Simonsen.

Når det oppstår feil i nettet i dag blir feilen lokalisert ved å koble nettet inn igjen direkte mot feilen. Det utgjør en HMS-risiko fordi man ikke har full oversikt over situasjonen ved feilstedet. Det er også veldig belastende for utstyret og kan igjen føre til nye feil.

Analytiker Yabai Li hos Skagerak Nett forteller at de jobber med å utvikle algoritmer, eller regnemodeller, som skal gjøre det enkelt å innføre systemet andre steder i nettet også.
Yabai Li (t.v.) arbeider sammen med Joachim Fuglestad Solli og Ida Bakke med å lage logikken for en algoritme som skal gjøre at strømnettet i Sande automatisk kan gi kundene strømmen tilbake ved et strømbrudd. De har også med seg Stig Simonsen som ikke var til stede da bildet ble tatt. Foto: Kjell Løyland
– For å løse utfordringen har vi delt opp det arbeidet som gjøres i forbindelse med strømbrudd i fire steg. Disse er først å oppdage feilen, så finne feilsted, deretter isolere feilen og til slutt gjenopprette strømforsyningen. Vi har utviklet algoritmer som løser de tre første stegene, men jobber videre med gjenopprettingen.

Skagerak Nett har samarbeidet med ABB om de tre første stegene, mens algoritmen for gjenoppretting av strømmen utvikles på egenhånd. Li er optimistisk med tanke på å få systemet til å virke.

– Utfordringen er å lage et system som er generisk, slik at det også vil virke andre steder i nettet. Hadde vi bare laget noe som skulle fungere akkurat i Sande hadde det vært enklere.

Nettstasjonene som nå utplasseres i Sande har sensorer som kommer til å kommunisere med en datamaskin som står i Sande transformatorstasjon. Dette blir hjernen i systemet. Ved et strømbrudd skal den sørge for automatiske omkoblinger i nettet slik at strømmen kommer raskt tilbake.

Simonsen forteller at det fortsatt gjenstår noe arbeid før systemet kan prøves ut i nettet.

– Det har vist seg at det er nødvendig å utvikle funksjonaliteten litt mer enn det vi trodde på forhånd. 

Arbeidet er en del av en pilot som ble initiert i samarbeidsprosjektet FAsaD (Feil- og avbruddshåndtering i smarte distribusjonsnett) med flere nettselskaper og Sintef Energi som deltagere.

– Dette prosjektet ble avsluttet i 2018, men piloten videreføres i regi av CINDELDI, et forskningssenter støttet av Forskningssenteret for miljøvennlig energi, forteller Simonsen.