Flom ved NVEs målestasjon Viksvatn i Gaular oktober 2014.(Foto: Aldo Dyrvik/NVE)

Om ukjent regn og skjult snø

Til tross for hundrevis av nedbørmålere, er det fortsatt usikkert hvor mye nedbør som faller årlig i Norge.
Tirsdag, 5 februar, 2019 - 09:57

Kilde: NVE

Nå har forskere ved Meteorologisk institutt (MET) og NVE tatt i bruk robuste hydrologiske modeller, satellittbilder av snø og målinger av vannføring i elver og bekker i jakten på riktige mengder av regnvann og snø.

For å kunne estimere f.eks. snøforholdene i Norge, eller faren for flom, bruker man matematiske simuleringsmodeller. En av de viktigste elementer i slike modeller er de daglige observasjonsbaserte nedbørkartene fra MET. Kartene angir daglig nedbør siden 1957 i hver kvadratkilometersrute over Norge.

Det finnes noen hundre offisielle nedbørmålere rundt omkring i Norge. Disse små bøttene, som måler nedbøren som har falt ned i dem, forteller oss likevel ikke hele sannheten om nedbøren. Usikkerhet i nedbørmålinger kan være stor for eksempel pga. vinden som gjør at ikke all nedbør havner i målebøtten. Dette er spesielt problematisk for snønedbøren. Det kan også være store lokale forskjeller i nedbøren som ikke blir fanget opp av nedbørmålere som kan stå flere mil fra hverandre, spesielt på høyfjellet. Pga. disse usikkerheter vet man egentlig ikke veldig nøyaktig, utfra de daglige nedbørkartene alene, hvor mye nedbør som faller i Norge daglig og årlig.

Nedbøren som har falt, gjenspeiles heldigvis også i andre målinger enn nedbørsstasjoner. NVEs målinger av vannføring i elver og bekker kan fortelle indirekte mye om nedbøren som har falt. På samme måte kan satellittbilder av snødekt areal over Norge gjøre det for snønedbøren. Forskere hos NVE har derfor brukt slik måledata av snødekt areal og vannføring i elver sammen med hydrologiske- og snømodeller og nedbørkart fra MET til å avsløre områder der nedbøren blir under- eller overestimert. Denne informasjonen gis tilbake til MET som kan forbedre sine algoritmer som produserer nedbørkart. Dette samarbeidet er en ny og effektiv måte å komme nærmere de «sanne» nedbørmengdene over Norge.

Oppdatert og mer presis kunnskap om nedbøren i Norge til enhver tid er en viktig del av varsling for flom, sørpe- og snøskred, og i estimering av vannressurser til kraftproduksjon. Bedre nedbørkart gir også bedre kart over daglige snøforholdene i Norge (www.senorge.no), som er av allmenn interesse i for eksempel friluftsliv.

På forsiden nå

Sammen satser Equinor, Korea National Oil Corporation (KNOC) og det koreanske kraftselskapet Korea East-West Power (EWP) på å bygge verdens største havvindprosjekt utenfor Sør-Korea.
Dyrt vedlikehold for å unngå børstebranner kan bli en saga blott for kraftprodusentene. Om et år kommer de nye NVE-reglene som er tilpasset ny generatorteknologi.
20 kommuner og kommunale virksomheter på Østlandsområdet har slått seg sammen i det som er en av landets største kommunale energiavtaler.
Kraftprisene falt med 30-32 prosent fra første til andre kvartal i 2019.
I Nye Nedre Fiskumfoss skal laksen klare å komme seg helskinnet gjennom turbinskovlene. NTEs største kraftprosjekt på tre tiår har et bemerkelsesverdig lavt konfliktnivå.
I 2018 var leveringspåliteligheten i det norske kraftsystemet 99,983 prosent. Dette fremgår av den årlige rapporteringen fra NVE.
Strømforbruk tilsvarende 35 millioner europeiske husstander kan reduseres med spareteknologi fra Bane NOR.
Med norsk solteknologi fra Scantec Solar satser Ukraina på å redusere bruken av kull og kjernekraft. Den norske stat og GIEK stiller opp med finansgarantier.
Norfund justerer sin strategiske innretning fram mot 2022. I tillegg til de tradisjonelt kjente satsingsområdene skal fondet intensivere innsatsen innen distribuerte energiløsninger.
I en undersøkelse gjennomført av Huseierne svarer hele 72 prosent at energieffektiviserende tiltak i hjemme ikke er noen vits. Nettselskapene vil uansett finne nye måter å kreve inn penger på.
Svenskene vil ofre 1,5 TWh for et bedre vannmiljø. Småkraften frykter produksjonskutt på 11,7 prosent og riving av kraftverk.
Lyse har koblet batteri som spenningsstøtte i strømnettet. Dette er et pilotprosjekt for å teste om batterier egner seg som spenningsstøtte i lavspentnettet.
Energiteknikk avvikler sommerferie i juli, og har noe lavere aktivitetsnivå på nettsiden enn ellers i året.
Oslo Havn og Hafslund E-CO ønsker å etablere et felles selskap for å gjøre havna utslippsfri.
Konsumprisindeksen (KPI) steg 1,9 prosent fra juni 2018 til juni 2019.
ABB har vunnet ordrer verdt mer enn 140 millioner dollar fra den sveitsisk togprodusenten Stadler, inkludert 27 regionale tog til Norske Tog (NT).
Statnett bygger ny kraftledning på Sørlandet. Det gamle blir revet og resirkulert. Det gir en klimagevinst på 1800 tonn C02.
Mange har sterke meninger om vindkraft i Norge, men er de basert på riktig faktagrunnlag?
Torsdag satte Statnett i drift ledningen mellom Ertsmyra ved Tonstad og Fjotland ved Arendal. Nå er forbindelsen komplett og sentralnettet i Vestre korridor ytterligere styrket.
I 2018 har NVE ferdigstilt 41 sikringstiltak mot flom og skred. Mange av arbeidene har fortsatt inn i 2019.07.
NVE dokumenterer at 98 % av kraften som produseres i Norge er fornybar. Likevel er det kun 9 % av norske forbrukere som faktisk betaler for ren energi.
Det danske kraftvarmeverket Asnæsværket er i prosess med å erstatte kull med flis. Etter planen settes en ny flisfyrt kjel i kommersiell drift på nyåret 2020.
Kraftmangel i Sør-Sverige og fallende kostnader gjør at Ørsted vil bygge havvind i Østersjøen.