Handler kraft på autopilot

Kilde: Statkraft

Digitalisering endrer måten vi jobber på i alle områder av arbeidslivet. Kraftmarkedet er ikke noe unntak.

– Mennesker og maskiner har rett og slett byttet roller. Frem til nå har menneskene gjort mye operasjonelt arbeid selv – vi har sittet på kontorplassene våre og punchet inn priser dag etter dag. Ved å hente inn markedsdata kan vi nå lage algoritmestyrte tradingstrategier. Så kan de fortelle oss om, og når, vi for eksempel bør kjøpe kraft i Tyskland eller Norden eller gass i Storbritannia, sier Arne Jørund Haugland, leder av enheten for digitalisering og algoritmetrading i Statkrafts forretningsområde Marked og IT.

Inntoget av fornybare kraftkilder som sol og vind har gjort energimarkedet mer værdrevet og dermed mer ustabilt.

– Derfor er det mye vanskeligere å forutsi hvor mye strøm som vil bli produsert i visse tidsperioder. I et slikt kortsiktig marked blir behovet større for å kunne ta raske avgjørelser, og det er maskiner bedre egnet til enn mennesker, sier han.

Nysgjerrig og kreativ

Hauglands digitaliseringsteam kombinerer teknologien innenfor algoritmetrading med kunstig intelligens og maskinlæring for å fullautomatisere handelsprosessen.

– Det innebærer at maskinene ikke bare forteller oss hva vi bør handle og når, men at de også tar avgjørelsen for oss. Menneskenes rolle blir dermed å overvåke systemene og utvikle dem videre, sier han.

Algoritmetrading gjør altså energihandelen raskere og mer effektiv. Det har sine fordeler. Se for deg et industriselskap som har fått en stor bestilling på aluminium – nok arbeid til å holde verket i drift et helt år.

– Selskapet er avhengig av å kjøpe inn den strømmen som trengs for å holde driften i gang. Tidligere ringte de hver dag til en kraftleverandør og fortalte hvor mye strøm de ville ha behov for akkurat den dagen, basert på produksjonen. I dag kan de bruke en algoritme som ikke bare vil bestemme hvor mye strøm verket vil trenge fra dag til dag, den vil også gå ut i markedet og kjøpe kraften og så melde tilbake hvordan det gikk, forklarer Haugland.

En slik modell kan overføres til alle aktører i markedet, enten de selger eller kjøper kraft.

– Vi må hele tiden overvåke og utvikle systemene, så det er ikke slik at maskinene erstatter oss. Vi må bare jobbe på en annen måte, understreker Haugland.

Endeløse muligheter

En annen fordel med å bruke algoritmer er at man enkelt kan skalere opp bildet.

– Det som tidligere ofte var begrenset til et lokalt marked, kan oppskaleres til å omfatte hele verdensmarkedet. Skal du etablere deg i et nytt land, trenger du ikke lenger hyre inn like mange folk – algoritmene vil kunne tolke markedet for deg. I land med mye ineffektivitet vil raske maskiner kunne skape en verdi som vil være kostnadsbesparende både for selskapet og sluttbrukeren i markedet, sier han.

Digitalisering handler ikke om droner, kunstig intelligens og «internet of things», men om å ha en kultur for å anvende ny teknologi.

– Den teknologien vi bruker innen algoritmetrading, ble opprinnelig utviklet for finansbransjen og så overført til energimarkedet rett og slett fordi den viste seg å fungere også der. At den samme teknologien kan brukes flere steder, gjør spekteret ufattelig mye større, og mulighetene er endeløse. Du trenger ikke finne opp kruttet hver gang, i stedet kan du finne nye måter å bruke det på, sier Haugland.

Prøving og feiling

Teamet hans jobber også med å utvikle forretningseksempler for å teste hvordan systemene kan bli enda mer effektive. Tverrfaglighet er et sentralt stikkord.

– Siden kraftmarkedet er regulert, arbeider vi sammen med advokater i compliance-avdelingen, og siden vi driver med avansert datateknologi, er vi avhengige av et tett samarbeid med IT-avdelingen. Analytikerne hjelper oss med å forstå hvordan markedet fungerer, og traderne kommer med innspill til hvordan maskiner kan utføre enda flere oppgaver. Jobben vår handler mye om å prøve og feile, få nye systemversjoner i drift så raskt som mulig og å bruke tilbakemeldingene til å utvikle systemene videre, forteller han.