Nedre Otta, dam Eidefossen.

Nå som elsertifikatvinduet lukkes, blir det færre store utbygginger og mer oppgradering og utvidelse. Men på sikt tror aktørene at større prosjekter trekkes opp av skuffen.

En ringerunde til aktørene i vannkraftbransjen avslører at de har nok å gjøre for tiden.

– Aktivitetsnivået på vannkraftsiden i Norge er relativt bra, ordreinngangen er ganske god, sier energidirektør Sten Ole Nilsen i Norconsult til Energiteknikk.

– Hvordan er det sammenlignet med de siste par årene?

– Det er ikke mer enn i fjor. De siste årene har det vært en del store og mellomstore vannkraftverk som har vært satt i gang, som Nedre Otta og Tolga. Det er ikke så mange i den størrelsesorden i pipeline i Norge for tiden. Men det popper veldig mye opp på småkraftsiden og innen rehabilitering og oppgradering. Det virker som om de nå ikke bygger så mye nytt, men ser på de gamle anleggene, i hvert fall når det gjelder større anlegg, sier Nilsen.

– Hva er årsaken til utviklingen?

– Jeg tror vel det hr vært et ganske stort kjør mot tidsfriten for å få grønne sertifikater, som går ut i 2021. Veldig mange utbyggere har tenkt at om de skal bygge ut, må de gjøre det nå, så det har vært en boom. Nå har det flatet litt ut, for det nytter ikke å bygge kraftverk av noe størrelse nå og tro at det blir ferdig i 2021. Da går de isteden tilbake til rehabilitering. Dette har vært ganske forutsigbart, jeg tror ikke den kortsiktige kraftprisøkningen har hatt så mye å si for dette, sier Nilsen.

Ligger på været

– Etter at en del litt større prosjekter er blitt bygget ut for å få elsertifikater, er det nå nok prosjekter å ta av?

– Jeg tror det. På NVEs oversikt over konsesjonsgitte kraftverk er det veldig mye som ligger litt på været og ikke er blitt bygget ut på grunn av økonomi. Hvis kraftprisen øker markant over tid, tror jeg fort noen begynner å plukke prosjektene fram fra skuffen. Det blir spennende å se.

– Hvor store kraftrverk tenker du på da?

– Mellom 20 og 80 MW, sier Nilsen.

Han understreker at det også gjøres mye på damsiden.

– Det er veldig mye revurdering av dammer for tiden, det tar utrolig mye kapasitet. Vi vurderer dem og ser om de holder noen år til.

Bra for Rainpower

Rainpower har i hvert fall nok i gjøre.

– Ordreinngangen har vært veldig bra, vi har en bedre ordrereserve enn på lenge, så det er positivt. Det som er spesielt for den siste tidens ordreinngang er at veldig mye har kommet i Norge, sier salgssjef Morten Hansen i Rainpower til Energiteknikk.

Årsaken til utviklingen har han ikke noe fasitsvar på.

– Det er litt tilfeldig, det går opp og ned. Men vi har hatt muligheten til å tilby gode løsninger og gi konkurransedyktige tilbud, og da har vi endt opp med en bra ordreinngang.

– Har det vært mye oppgradering og utvidelse eller mye helt nye kraftverk?

– Vi har fått noen store nye turbinkontrakter i Norge i 2018, blant annet Løkjelsvatnet, Herand og Jølstra. Det er betydelige kontrakter. Det øvrige er oppgraderinger og noen småkraftanlegg, så det har vært bra jevnt over, sier Hansen.

– Har elsertifikatmarkedet påvirket utviklingen?

– Om det er elsertifikater eller om det er tilfeldigheter er jeg usikker på. Men i 2017 var det ute forespørsler på en del større nyanlegg, og det var nok med tanke på å rekke elsertifikatfristen i 2021. Men jeg tror at for en del av oppgraderingsprosjektene og småkraftprosjektene er det ikke så vesentlig som man skulle tro. Jeg tror ikke bunnen av dette markedet kommer til å falle ut fordi elsertifikatmarkedet forsvinner, sier han.

– De har altså ikke priset inn elsertifikatene?

– Ja, jeg tror nok at de på en del prosjekter ikke har regnet med at de skulle ha veldig stort bidrag fra elsertifikater.

Viktig kraftpris

– Hvordan har kraftprisen bidratt?

– Prognosene for kraftpris framover er også positive, høyere enn de var for to-tre år siden. Det har helt klart bidratt til en aktivitet i markedet, sier Hansen.

– Når det har vært bygget såpass mye i det siste, er det da i det hele tatt nok prosjekter som er klare til å bygges ut fremover?

– Spesielt oppgraderingsprosjekter er det ganske mange av, og for så vidt også noe småkraft. Men det er klart at de beste prosjektene er bygget ut, så det blir mer og mer marginalt etter hvert som tiden går. Men det er likevel mange prosjekter som vil være lønnsomme i mange år framover.

– Selv om vindkraft blir stadig billigere å bygge ut?

– Ja, jeg vil tro det ja, at oppgradering av vannkraft fortsatt vil være lønnsomme prosjekter.

– Hvordan tror du ordreinngangen vil utvikle seg videre i år og neste år?

– Jeg tror den vil fortsette å være bra. Men det var såpass bra ordreinngang i 2018 på det norske markedet at jeg tror kanskje den vil flate ut og kanskje gå litt ned også, sier Hansen.

Grunnrente-joker

Divisjonsdirektør for energi i Sweco, Sigurd Løvfall, har også gjort seg noen tanker om aktivitetsnivået i bransjen.

– Ser vi litt stort på det så er det klart at det bygges færre store vannkraftverk enn tidligere, og at småkraftbølgen som skyllet over landet for noen år siden, er på hell. Når det er sagt så ser vi fortsatt et stort behov for våre tjenester innen oppgradering og utvidelse, og nye anlegg som benytter seg av «gammelt vann», sier Løvfall til Energiteknikk.

Markedet er ifølge Løvfall også godt i forbindelse med sikring av utsatte områder som følge av klimaendringer, samt vilkårsrevisjoner av konsesjoner.

– Vi ser også at ny teknologi påvirker vannkraftbransjen, og gjennom for eksempel Big Data rådgir vi våre kunder i forbindelse med preventivt vedlikehold, sier divisjonsdirektøren.

Han har tro på vannkraft også i fremtiden.

– For meg er det litt paradoksalt at mens vi nå er på full fart inn i det grønne skiftet så legges gode vannkraftprosjekter i skuffen pga lav forventet lønnsomhet. Samtidig har jeg stor tro på at den høye strømprisen vi nå ser, kombinert med nedleggelsen av fossile energikilder i Europa, vil føre til at flere av disse vil se dagens lys i fremtiden. Jeg har også stor tro på at det politiske utvalget som ser på grunnrentebeskatningen av vannkraft konkluderer med at en endring er nødvendig for å likestille ulike fornybare energikilder, sier Løvfall.