Foreslår endringer i reservemark=eder for kraft
Statnett har sammen med Svenska kraftnät, Fingrid og Energinet utarbeidet forslag om markedet for automatiske hurtigreserver i kraftsystemet. Saken blir behandlet i løpet nærmeste halvår.
-Vi er glade for at vi nå har forslag til felles nordiske løsninger som både er tilpasset fremtidige behov i kraftsystemet og endringer i det europeiske regelverket, sier direktør for System- og markedsutvikling i Statnett, Kristin Munthe.
-Gjennom dette vil vi kunne utnytte både kraftressurser og overføringsnettet på en mer effektiv måte. Dette er nyskapende og svært lønnsomt. Når vi etter planen skal kjøpe 300 MW av disse reservene i Norden i alle årets timer, viser analyser at den nordiske besparelsen kan være 500 millioner kroner årlig, fortsetter Munthe.
Automatiske hurtigreserver (aFRR – automatic freqency restoration reserve) er ett av virkemidlene som brukes for å sikre at det til enhver tid er balanse mellom produksjon og forbruk i kraftsystemet.
Tre forslag er sendt til regulatorene
De nordiske systemansvarlige nettselskapene har sendt tre forslag til de nordiske regulatorene. Det ene innebærer en metodikk for å gi overføringskapasitet til å utveksle reserver i kraftsystemet. Det andre er forslag til felles regler og prosesser for å kjøpe opp reserver og for å bruke den nye metodikken for å gi overføringskapasitet. I tillegg er det et eget forslag om at aktørene ikke skal kunne overføre bud seg imellom i dette markedet.
-Vi foreslår at det blir opprettet et kapasitetsmarked som gjør at de som ønsker å stille med slike hurtige reserver, får betalt for å ha kapasiteten tilgjengelig ved behov, i tillegg til å få betalt dersom reserven faktisk blir brukt, forteller Munthe.
– For å kunne utveksle reserver mellom ulike områder, må vi dessuten sikre at det er tilgjengelig overføringskapasitet mellom områdene. Vi foreslår derfor en metodikk for å gi overføringskapasitet til å utveksle reserver når det er lønnsomt, legger hun til.
Dialog med aktører i kraftbransjen
Forslagene er utarbeidet av de nordiske systemansvarlige nettselskapene, og i arbeidet har det vært en løpende dialog med aktører i kraftbransjen. De innsendte forsalgene er også i tråd med det europeiske regelverket på området.
Klare til implementering til høsten
Når de nye reglene og prosessene kan implementeres, er avhengig av den tiden det tar å behandle forslagene. -Resultatet av den første behandlingen på inntil seks måneder, kan være krav om justeringer. Da vil implementeringen bli tidligst første kvartal 2020, avslutter Munthe.
