Den krevende veien mot målet
I en ny studie anslår NVE at strømforbruket her i landet kan øke fra 136 TWh i 2018 til 159 TWh i 2040. Dersom dette er en treffsikker vurdering, hvordan ligger det an for å komme dit?
En økning på 23 TWh over drøye 20 år virker neppe avskrekkende. Det årlige påfyllet av fornybar energi viser at det kan være mer enn som så i oppløpet. Med et helelektrisk samfunn i sikte er det en absolutt forutsetning, ikke minst for at Norge skal bli blant de første nasjonene i verden som bryter den ambisiøse målstreken.
Men det er ikke til å underslå at det underveis finnes noen snublesteiner. Den pågående revisjonen av gamle vannkraftkonsesjoner, som skal være gjennomført innen 2022, er en av dem. Her kan det, i miljø- og naturmangfoldets navn, komme produksjonsbegrensninger som ingen foreløpig vet omfanget av. Det er ikke urealistisk å anta at det kan dreie seg om ganske mange TWh.
Dessuten er vindkraftutbygginger på land i ferd med å få seg et kraftig skudd for baugen. Rundt om i landet er de folkelige protestene mot de ulempene dette innebærer, i ferd med å bli temmelig høylytte. Det er liten grunn til å tro at dette vil dempe seg i årene som kommer. Hvilke begrensninger dette vil innebære for fornybarutviklingen, svever i det blå.
Dette er bare et par av de utfordringene fornybarutviklingen er stilt overfor. Politisk og på andre måter er det mye annet som også kan forkludre fremdriften. Det er nærmest umulig å forskuttere hvordan det ender. Men det er lov til å være optimistisk. Kanskje må det et skikkelig skippertak til. I så måte er vi i hvert fall blant de beste i verden.
