Det ligger ifølge NVE ikke an til å komme veldig mye ny stor vannkraft de neste 20 årene. Bildet ble tatt under arbeidet med Nedre Otta Kraftverk.

I 2019 planlegger de seks største offentlig eide vannkraftprodusentene å investere mellom to og tre milliarder kroner. Mye går til oppgradering av dammer.

Dette fremgår av en gjennomgang Energiteknikk har gjort av investeringsplanene til de seks selskapene. I tillegg til oppgradering av dammer dreier mye seg om opprustning og utvidelser av eksisterende kraftverk og et begrenset antall nye kraftverk.

I 2012 kom en oppdatert versjon av damsikkerhetsforskriften. Det er kravene i denne vannkraftprodusentene nå tar grep for å oppfylle. Norge har rundt 1000 magasiner med en kapasitet på 86,5 TWh, som tilsvarer 70 prosent av det årlige kraftforbruket her i landet.

Med smått og stort opplyser Olje- og energidepartementet at det produseres fornybar vannkraft ved i overkant av 1600 kraftverk.

Det er fortsatt et betydelig uutnyttet vannkraftpotensial her i landet. Av sentrale myndigheter er vannkraft fra nye prosjekter beregnet til 35 TWh. Ferske tall fra Vannkraftlaboratoriet ved NTNU i Trondheim viser at det i tillegg kan være potensial for utvidelser og opprustning i eksisterende vannkraftverk på mellom 25 og 30 TWh.

Det er med dette som bakteppe at vannkraftprodusentene har tatt fatt på 2019. Opplysningene i den følgende oversikten om aktivitetsnivået i år er hentet inn fra Statkraft, E-CO Energi, Agder Energi, BKK, Lyse og Skagerak Energi.

Statkraft

Med 231 hel- og deleide kraftverk i Norge, og en middelårsproduksjon opp mot 50 TWh, er Statkraft landets suverent største vannkraftprodusent.

I 2019 planlegger konsernet å investere godt i overkant av en milliard kroner i sin norske kraftverksportefølje.

Her inngår blant annet rehabilitering av følgende damprosjekter: Songa og Trolldalen i Tokkestrengen i Telemark, Kjeladammen på Haukeli, Gråsjø og Follsjø overfor Trollheim kraftverk i Surnadal kommune i Møre og Romsdal og Nesjødammen øverst i Nidelv-systemet.

Innen rehabilitering av vannkraft bygges eller planlegges disse prosjektene: I Saurdal vannvei sikres tunellkryss for å unngå videreutvikling av ras. Dette er en av de største vannveiene i Statkraft og det viktigste veikrysset i hele Ulla Førre-utbyggingen. For totalrenovering av Løkaunet kraftverk i Sør-Trøndelag er en investeringsbeslutning rett rundt hjørnet.

Ved Rana kraftverk ved Mo i Rana i Nordland, som ble satt i drift i 1968, skal det gjennomføres et omfattende opprustningsprosjekt. Det skal blant annet investeres 300 millioner kroner i fire nye turbiner. I tillegg kommer rehabilitering av generatorer og oppgradering av vannveiene, rør og ventiler.

I begynnelsen av mai var det byggestart for Vesle Kjela kraftverk i Vinje i Telemark. Dette er et prosjekt som er planlagt med en installasjon på 8,5 MW.

E-CO Energi

Med 50 hel- og deleide kraftverk over hele Sør-Norge, og en middelårsproduksjon på 14 TWh, er E-CO Energi landets nest største vannkraftprodusent.

I 2019 er investeringsnivået i konsernets vannkraftvirksomhet beregnet til i rundt 650 millioner kroner.

Tidligere denne våren ble Vamma 12 kraftverk i Glomma satt i prøvedrift. Dette løfter produksjonen i kraftverket til om lag 1 TWh, med en merproduksjon på om lag 230 GWh per år. Vamma 12 vil ta over store deler av produksjonen fra de øvrige aggregatene i Vamma kraftverk, mens de gamle aggregatene vil fortsette som flomaggregat.

E-CO Energi har, med variert eierskap, under bygging Nedre Otta kraftverk i Sel og Vågå kommuner i Oppland fylke, Mork kraftverk i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane og Tolga kraftverk i Tolga kommune i Hedmark. Til sammen vil disse prosjektene gi en tilvekst på i underkant av 600 GWh når de er planlagt ferdigstilt i 2020 og 2021.

Investeringene i 2019 omfatter også betydelig ombygging av dammer i Hallingdal og Aurland, samt noen mindre FoU-prosjekter.

Agder Energi

Med 49 hel- og deleide kraftverk, og en middelårsproduksjon på 8,1 TWh, er Agder Energi plassert blant de fem største vannkraftprodusentene i landet.

Etter å ha fullført milliardinvesteringer i ny vannkraftproduksjon fram mot 2020, ligger det nå an til et årlig investeringsnivå fremover på 200 til 300 millioner kroner. Dette vil i stor grad omfatte hovedrevisjoner av aggregater/turbiner, utskifting av kontrollanlegg, samt rehabilitering av dammer for å oppfylle kravene i damsikkerhetsforskriften.

Så langt i år har det vært utført arbeid på Høylandsfoss kraftstasjon i Kvinesdal kommune i Vest-Agder og rehabilitering av dam Hanefoss i Birkenes kommune i Aust-Agder. Før sommeren starter arbeidet med hovedrevisjon av Finså kraftstasjon i Sirdal kommune i Vest-Agder, og til høsten utskifting av kontrollanlegg på Laudal kraftstasjon i Marnardal kommune i Vest-Agder.

Flere FoU-prosjekter er i gang. Blant annet er det bygget labyrintoverløp på Hanefoss dam for å øke flomkapasiteten over dammen. Dette er relativt nytt i Norge. I likhet med mange andre kraftprodusenter er Agder Energi også i gang med å digitalisere teknologien i sine kraftverk.

BKK

Med en middelårsproduksjon på 7 TWh fra 28 heleide kraftverk er også BKK plassert blant de fem største vannkraftprodusentene her i landet.

BKK har en løpende investeringsportefølje på mellom 200 og 250 millioner kroner, fordelt på ulike varianter av effektiviseringsprosjekter i kraftverk, dammer og vannveier.

Sammen med Sogn og Fjordane Energi (SFE) er BKK i gang med å bygge Østerbø kraftverk i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. For de to samarbeidspartnerne er dette en investering på rundt 730 millioner kroner, og vil når det står ferdig i 2020 gi 140 GWh ny kraft.

I planverket til BKK ligger opprustning av dammer og reguleringsanlegg for 125 millioner kroner. Størst av disse er Stølsvatn dam i Modalsvassdraget i Modalen kommune i Hordaland.

Når det gjelder opprustning og utvidelser av kraftverk er det i budsjettet de neste årene avsatt 375 millioner kroner. Mest nærliggende her er Evanger kraftverk i Voss i Hordaland. Her skal blant annet trafoer og kontrollanlegg skiftes ut, generatorer og løpehjul skal rehabiliteres. Matre kraftverk i Masjorden kommune i Hordaland skal få nye ventiler, og vannveien skal oppgraderes.

Skagerak Energi

Med 49 hel- og deleide kraftverk og en middelårsproduksjon på 6 TWh, står Skagerak Energi for rundt fire prosent av landets samlede vannkraftproduksjon.

I 2019 planlegger konsernet å investere ca. 200 millioner kroner i sine hel- og deleide kraftverk. Dette fordeler seg hovedsakelig på dammer, kontrollanlegg og et aggregat 2 i Grunnåi kraftverk i Seljord kommune i Telemark.

Dammer er prioritert i Skagerak Energi, og det legges opp til å oppgradere en stor portefølje, blant annet i Telemark og Valdres.

Vrenga kraftverk i Flesberg kommune i Buskerud og Hølseter samme sted vil få nye kontrollanlegg.

Det nye aggregatet i Grunnåi kraftverk blir bygget som et «F&U-aggregat» med design og overvåkingsmuligheter tilrettelagt for forskningsaktiviteter.

Lyse

Med en middelårsproduksjon på rundt 6 TWh, i 11 heleide og tre deleide kraftverk, regnes Lyse som landets 6. største vannkraftprodusent.

Planlagte og igangsatte investeringer innen vannkraft i 2019 beløper seg til 348 millioner kroner, fordelt med 216 millioner kroner på rehabilitering og opprustning, 83 millioner kroner på oppgradering av dammer og 48 millioner kroner på nye kraftverksprosjekter.

På den prioriterte listen står fornyelse av Maudal kraftverk i Gjesdal kommune i Rogaland og oppgradering av dam Lyngsvatn i Årdalsvassdraget i Forsand og Hjelmeland kommuner i Rogaland. Lyngsvatn er magasin for Lysebotn kraftverk.

PS.

I denne oversikten er det bare tatt med offentlig eide vannkraftprodusenter. Privateide Hydro Energi, med en årsproduksjon på rundt 10 TWh, er landets 3. største vannkraftprodusent, og er ikke tatt med.