Fiskumfoss kraftverk fra midten av 1940-tallet er et elvekraftverk med svært liten reguleringsgrad. Foto: NTE

I Nye Nedre Fiskumfoss skal laksen klare å komme seg helskinnet gjennom turbinskovlene. NTEs største kraftprosjekt på tre tiår har et bemerkelsesverdig lavt konfliktnivå.

Få store kraftverksprosjekter lever like godt opp til bransjens mantra om «Mer kraft og mer laks» som Nord Trøndelag Elektrisitetsverk AS’ (NTE) nettopp påbegynte oppgradering av Nedre Fiskumfoss. Det ligger i elva Namsen i Grong kommune, og er en av lendets beste lakseelver. Til tross for at det ligger hele åtte kraftverk på rad nedover i vassdraget, er elva hjem for laksearten namsblank, som er unik ved at den ikke vandrer ut i havet.

Vassdraget huser også en rekke andre sårbare og svært viktige arter, ikke minst elvemuslinger, der Norge har et spesielt europeisk ansvar for å ta vare på de aller siste levedyktige stammene av en art som tidligere var vanlig over hele Europa.

Derfor har NTE lagt noen ekstra millioner inn i milliardprosjektet for å ivareta hensynet til artene, miljøet og de øvrige interessene som er knyttet til vassdraget. Så mye, faktisk, at prosjektet er fritatt for konsesjonsplikt, og både miljøvernere, naturvernere, lakseinteressenter og friluftsbrukerne både aksepterer og til dels applauderer prosjektet.

Få, om noen, protester

– Du skal leite godt, ja, for å finne noen som protesterer på dette, sier prosjektleder Randi Reitan Troset hos NTE.

Det gamle kraftverket, som tyskerne begynte å bygge under krigen, sto ferdig i 1946. Siden da har de tre francisaggregatene på til sammen 39 MW produsert rundt 264 GWh årlig helt fram til i dag. Det står fortsatt og produserer kraft, noe det skal gjøre helt fram til det nye kraftverket som blir liggende vegg i vegg med to neddykkede kaplanturbiner på til sammen 90 MW starter opp i 2021. Den årlige produksjonen vil da øke til 375 GWh.

– Det er verdt å merke seg at vi har valgt neddykkede kaplanturbiner i det nye kraftverket av hensyn til fisken, sier Troset.

Det viser seg at fisk som kommer seg forbi grinder og andre stengsler, har en oppsiktsvekkende høy overlevelsesevne når de havner i en slik turbin. Årsaken er turbinhjulets og skovlenes utforming og den lave hastigheten på turbinhjulet.

– Vi skal også utforme inntak og utløp spesielt med hensyn til fisken, og bruker en del ressurser på fisketrapper, bedre nedvandringsløsninger, skånsom kjøring under driften og ikke minst kontinuerlig overvåking av vannkvaliteten, sier Troset.

Ikke miljøstandard

Til tross for det sterke miljøfokuset valgte NTE å ikke følge opp erfaringene fra prosjektet i Storåselva, som sto ferdig i 2017. Her var de den første kraftprodusenten i Europa som gjennomførte et kraftverksprosjekt etter den internasjonale miljøstandarden for anlegg, CEEQUAL.

– Det er ganske ressurskrevende å følge en slik standard til punkt og prikke, og vi har uansett et så sterkt miljøfokus at vi bestemte oss for å ikke følge en slik rigid standard denne gangen. Den avgjørelsen ble tatt før jeg kom inn i prosjektet, sier Troset.

Hun peker ellers på den store utfordringen det er å gjennomføre et så stort prosjekt på et så fysisk trangt område, tett opptil et kraftverk som skal produsere under hele anleggstiden. De sprenger nye vannveier, men tett inntil de gamle, noen steder er klaringen helt nede på meternivået.

– Det er mye som kan gå galt, så vi må stole på at entreprenørene har førsteklasses kompetanse, sier Troset.

Fullautomatisert

Nye Fiskumfoss kraftverk vil skal koste oppunder en milliard kroner. Det blir et av Europas mest moderne kraftverk, godt instrumentert og fullautomatisert med et lavt vedlikeholdsbehov.

– Det skal ikke være behov for mer enn ett besøk her i året, sier Troset.

Hva som skjer med det gamle kraftverket, er ikke bestemt ennå. Det kan bli et museum, et elektroteknisk opplevelsessenter eller noe helt annet. Den avgjørelsen har NTE fremdeles god tid på seg til å ta.