Systemprisen for strøm i det nordiske markedet var i juni 13 prosent under gjennomsnittet for de siste ti årene. Samtidig bidrar store vindkraft-utbygginger til på styrke selvforsyningen av strøm. Illustrasjonsfoto: TrønderEnergi

Dersom femårssnittet legges til grunn som en normal for strømprisen, har den nordiske strømprisen ligget godt over normalen i lang tid. Men nå nærmer det seg mer normale tilstander.

Vi må da tilbake til vinteren 2017/2018 for å se noe som ligner på normale priser. I juni ble strømprisen i Norden 27,96 euro/MWh. Det betyr at det nå fremstår priser som bare ligger 3,5 prosent over gjennomsnittet for de siste fem årene. Målt mot det siste tiåret ligger årets junipris 13 prosent under gjennomsnittet, ifølge en pressemelding fra Entelios.

Det har vært sterke krefter som har holdt strømprisen høy over lang tid: Råvarepriser, tørkeperioder og ikke minst prisen på CO2-kvoter har vært de tre viktigste driverne her.

Vindkraft styrker selvforsyningen
De lokale forholdene i Norden har bedret seg kraftig siden sommeren i fjor. For et år siden sørget ekstremtørken for et massivt underskudd av vann i kraftsystemet. Dette har bedret seg betydelig, slik at vi ikke lengre er avhengig av import fra landene rundt Norden. Det betyr at vi kan ha lavere strømpris enn de gass- og kullavhengige landene i Europa. En annen naturressurs får også en stadig større rolle: Den store utbyggingen av vindkraft i Norden har helt klart bidratt til å styrke selvforsyningen av strøm, skriver Entelios.

Fossilprisene faller
Råvareprisene, her snakker vi om gass og kull, har i lengre tid styrket seg jevnt og trutt, og toppet ut ved inngangen til 4. kvartal i fjor. Men da kom et skifte: Aksjekursene falt kraftig verden over, og dermed startet også gass- og kullprisene å falle. Det har de gjort helt fram til i dag, med lavere strømpriser som resultat, fortsatt ifølge Entelios.

Den milde vinteren i Europa sørget i tillegg for å fylle opp lagrene, slik at vi har fått et overskudd av både gass og kull i Europa. Dette er også med på å presse prisene ned til nivåer vi må mange år tilbake for å se maken til.

Gjør fornybar kraft mer konkurransedyktig
CO2-kvoteprisen var også med på oppgangen, sammen med råvareprisene. Disse kvotene er noe alle produsenter av fossil energiproduksjon må kjøpe for å kunne produsere. CO2-prisen blir således en del av kostprisen for å produsere gass- eller kullkraft. Men til forskjell fra råvarene, har ikke utslippsprisen blitt korrigert tilbake. Den fikk en korreksjon i inngangen til 4. kvartal, men fant fort støtte – og ligger nå på et nivå som er høyere. Dette er i tråd med EU-politikernes ønske: De har satt inn flere tiltak i utslippsmarkedet for å gjøre det dyrere å slippe ut CO2. Slik ønsker de å gjøre fornybar kraft mer konkurransedyktig, og strategien ser ut til å virke, skriver Entelios.

Kortvarig prisnedgang?
Markedsaktørene i kraftmarkedet opererer på to ulike markedsplasser: Den ene er spotmarkedet, der det handles fysisk strøm. Men aktørene handler også kontrakter for leveranse av strøm i mange år frem i tid. Dette skjer på terminmarkedet. Og kontraktene som inngås her, gir en pekepinn på hva markedet tror prisen skal bli i fremover. Dagens terminkontrakter tyder på at prisene igjen skal løfte seg utover høsten og vinteren. Terminprisene ligger nemlig 10–15 prosent over femårssnittet på høsten, og helt opp til 20 prosent over snittet for desember, avslutter Entelios.