OED har gitt konsesjon til strøm fra land til fase to i utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet. Illustrasjon: Equinor

OED har gitt Equinor konsesjon på strøm fra land til byggetrinn to i Johan Sverdrup-utbyggingen. Konsesjonen omfatter et maksimum kraftuttak på 335 MW.

Anlegget som det er gitt konsesjon til tillater bygging av en ny omformerstasjon ved siden av den eksisterende stasjonen på Haugsneset i Tysvær kommune, samt et nytt kabelsett til Johan Sverdrup feltsenter, ifølge en pressemelding fra Olje- og energidepartementet.

Anlegget gjør det mulig å forsyne Johan Sverdrup-feltet med kraft fra land, samt videre distribusjon til feltene Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog.

Fase en i utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet forsynes allerede med strøm fra land. Det omfatter to sett 300 kV jordkabler fra Kårstø til Haugsneset, omformerstasjon på Haugsneset og et sett 80 kV sjøkabler med en samlet kapasitet på 115 MW. Når fase to er ferdig utbygget vil den samlede kapasiteten til feltet være på rundt 350 MW.

Milliardinvestering

I første fase er investeringskostnadene for nettiltakene beregnet til i overkant av seks milliarder kroner, inkludert tilrettelegging for fase to. I tillegg kommer mottaksanlegg på plattformen. Nettiltakene i fase to er anslått til å koste mellom seks og åtte milliarder kroner. Driftskostnadene for første fase er anslått til 60 millioner kroner per år, inkludert eiendomsskatt på 11 millioner per år, fremgår det av departementets konsesjonsvedtak for fase to.

I høringsrunden som er gjennomført i forbindelse med konsesjonsbehandlingen er det kommet inn 11 høringsuttalelser. Ingen av høringspartene motsetter seg at det gis konsesjon eller har innvendinger mot hovedtrekkene i anleggsutformingen. For nærliggende bebyggelse kan driften av landanlegget medføre noe støy. I sin uttalelse anbefaler NVE at det settes vilkår om at Equinor etterprøver støyberegninger i driftsfasen, og at det om nødvendig pålegges støyreduserende tiltak.

Underskuddsområde

Haugalandet, som er det regionale området der landanlegget er plassert, er et kraftmessig underskuddsområde. Det foreligger planer om betydelig forbruksvekst i kraftkrevende industri, men det er usikkert om og når dette blir realisert. Statnett vurderer at dagens nett kan forsyne en forbruksøkning på ca. 400 MW med N-1 forsyningssikkerhet. Statnett sendte i 2017 en melding om nettforsterkninger fra vest mot Haugalandet med flere alternativer. Noen konsesjonssøknad foreligger foreløpig ikke.