Med eller uten avtale; Brexit har mye å si for britenes deltagelse i det europeiske kvotemarkedet. Foto: Entelios

Hva skjer med kvotemarkedet ved Brexit?

Om Storbritannia går ut av EU uten en avtale, vil ikke landet lenger være del av det europeiske kvotemarkedet.
Fredag, 6 september, 2019 - 09:01

Storbritannia har en ambisiøs klimapolitikk, men en stor del avhenger av EU-samarbeidet. Dersom britene går ut av EU uten en avtale vil ikke landet lenger være en del av det europeiske kvotemarkedet, ifølge en pressemelding fra Energi Norge.

Det europeiske kvotemarkedet (EU ETS) setter en pris på utslipp fra energi- og industrisektorene, og er derfor et viktig virkemiddel for å nå klimamålene.

Uavhengig av om Storbritannia får til en avtale eller ikke med EU, har de nå valgt å utvikle sitt eget kvotemarked (UK ETS). Britenes plan er at dette nasjonale kvotemarkedet skal koble seg til EU ETS fra 2021, men for at det skal være mulig må britene få til en avtale med EU før 31. oktober.

– Storbritannia har vært en viktig alliert i arbeidet med å styrke kvotemarkedet. EU ETS er det viktigste verktøyet vi har for energi- og industrisektoren og vi ønsker selvfølgelig at Storbritannia blir i det europeiske kvotemarkedet, sier sjef for Energi Norges Brusselkontor Eivind Hodne Steen.

Dersom det ikke blir en avtale betyr det at den britiske staten ikke vil være en del av EU ETS fra januar 2019, og kvotene kan ikke handles med. Da risikerer landet å gå glipp av 1,3 milliarder pund i inntekter og kvotepliktige selskaper vil slippe å kjøpe kvoter.

Den britiske industriforeningen (CBI) frykter usikkerheten rundt rammeverket for betaling av klimagassutslipp og selskapene forventer markedsforvrengning fordi de ikke vet nok om hva som vil skje. Det er i dag ikke nok detaljer om hvordan et fremtidig UK ETS vil se ut.

På forsiden nå

Frykter at Statnett skal ta foten av gasspedalen i en situasjon med effektmangel, slik at Nyhamna-anlegget, fergerederier og fiskeoppdrettere blir stående uten strøm.
Jacobsen Elektro er ett skritt nærmere konkurs. Det er klart etter at en av kreditorene har sendt en konkursbegjæring til Drammen tingrett. Kravet skal behandles 16. oktober.
Tingretten har gitt staten fullt medhold i at Nei til EU ikke har rettslig interesse, og avvist at grunnloven er brutt. Nå anker Nei til EU.
Equinor og partnerne på Snorre og Gullfaks har besluttet å bygge havvindparken Hywind Tampen. Prisen blir snaut 5 milliarder kroner.
Ekspedisjonssjef Andreas Hilding Eriksen ble av Kongen i Statsråd fredag utnevnt til ny departementsråd i Olje- og energidepartementet.
En rekke land er blitt enige om å tillate eksport av CO2 for lagringsformål under den såkalte «Londonprotokollen».
Skal forhandle med Mørenett og Sogn og Fjordane Energi (SFE).
Flere hundre småkraftverk går mot konkurs eller styrt avvikling dersom Sanderud-utvalget får gjennomslag, ifølge Småkraftforeninga.
Etterlyser en tydelig nasjonal styring av vindkraftutbyggingen.
Den norske fornybarnæringen vokste med 71 prosent i 2018. Årsaken er særlig en kraftig vekst innenfor landbasert vindkraft.
Statnett tildelte torsdag kontrakter for rundt 330 millioner kroner for bygging av nye Fagrafjell transformatorstasjon på grensen mellom Time og Sandnes kommuner i Rogaland.
Omdømmet til kraftnæringen er i positiv utvikling. Det viser Kantars Energibarometer for tredje kvartal 2019.
Kraftriket har etter en prosess med 36 søkere ansatt forlagsmannen Anders Kvamme som ny direktør.
– Det er umulig for oss som har et globalt marked å prioritere én turbin her borte i nord, sier Ben Bjørke i Siemens.
Norwea er kritisk til å nekte kommuner å bygge havvind nært land, utenfor utpekte områder.
Billigere CO2-pris bidrar til å gi lavere strømpriser i Norden i 2020.
Helgeland Krafts konserndirektør for nett, Frode Valla, går over i ny stilling som direktør for forretningsutvikling.
NVE varsler at de vil avvise Eidsiva Netts søknad om å omklassifisere utenlandsforbindelsen mellom Minne og Charlottenberg til regionalnett.
Ved å å oppgradere Hjertevann kraftverk og bygge Røvatn kraftverk.
– Det er sjokkerende at KrF, som lovet en storsatsning på å fase ut kull i utviklingsland, i stedet kutter energibistanden og overføringene til Norfund, sier Zero-leder Marius Holm.
Energi-bransjeorganisasjonene har ikke funnet noen store overraskelser i regjeringens forslag til statsbudsjett.
Har signert avtale om etablering av mellomlager for CO2 på Kneppeskjæret i Sydhavna.
Innen 2030 har regjeringen som mål å realisere 10 TWh energisparing i bygg, men det halter i handlingsplanen for måloppnåelse, mener Nelfo.