Med eller uten avtale; Brexit har mye å si for britenes deltagelse i det europeiske kvotemarkedet. Foto: Entelios

Om Storbritannia går ut av EU uten en avtale, vil ikke landet lenger være del av det europeiske kvotemarkedet.

Storbritannia har en ambisiøs klimapolitikk, men en stor del avhenger av EU-samarbeidet. Dersom britene går ut av EU uten en avtale vil ikke landet lenger være en del av det europeiske kvotemarkedet, ifølge en pressemelding fra Energi Norge.

Det europeiske kvotemarkedet (EU ETS) setter en pris på utslipp fra energi- og industrisektorene, og er derfor et viktig virkemiddel for å nå klimamålene.

Uavhengig av om Storbritannia får til en avtale eller ikke med EU, har de nå valgt å utvikle sitt eget kvotemarked (UK ETS). Britenes plan er at dette nasjonale kvotemarkedet skal koble seg til EU ETS fra 2021, men for at det skal være mulig må britene få til en avtale med EU før 31. oktober.

– Storbritannia har vært en viktig alliert i arbeidet med å styrke kvotemarkedet. EU ETS er det viktigste verktøyet vi har for energi- og industrisektoren og vi ønsker selvfølgelig at Storbritannia blir i det europeiske kvotemarkedet, sier sjef for Energi Norges Brusselkontor Eivind Hodne Steen.

Dersom det ikke blir en avtale betyr det at den britiske staten ikke vil være en del av EU ETS fra januar 2019, og kvotene kan ikke handles med. Da risikerer landet å gå glipp av 1,3 milliarder pund i inntekter og kvotepliktige selskaper vil slippe å kjøpe kvoter.

Den britiske industriforeningen (CBI) frykter usikkerheten rundt rammeverket for betaling av klimagassutslipp og selskapene forventer markedsforvrengning fordi de ikke vet nok om hva som vil skje. Det er i dag ikke nok detaljer om hvordan et fremtidig UK ETS vil se ut.