Ifølge en juridisk betenkning laget for Energi Norge er det nødvendig med en mer grunnleggende revisjon av forskriftene av energiloven enn det OED foreslår. Foto: EU

Energi Norge advarer mot dobbelt sett med regler i forbindelse med implementering av nye nettkoder i tredje energimarkedspakke.

OEDs forslag om å ta EUs nettkoder inn uforandret som norske forskrifter, støttes av Energi Norge. Men bransjeorganisasjonen er skeptisk til departementets forslag om at nettkoder skal gjelde side om side med nasjonale forskrifter, ettersom samme spørsmål til dels reguleres på ulik måte i nettkodene og nasjonale forskrifter. Dette gjelder kanskje særlig for grensesnittet mellom TSO og DSO.

– Det vil være svært uheldig å ha to motstridende regelsett, som virker side om side. Dette skaper uklare rammebetingelser og manglende forutberegnelighet for bransjen, sier næringspolitisk rådgiver Anders Sivertsgård i Energi Norge i en melding på organisasjonens nettside.

Nettkodene beskriver et detaljert og nytt regelverk for systemdrift, kraftmarked og tilknytning til anlegg. Kodene er en del av tredje energimarkedspakke som ble implementert i norsk rett 1. november 2019.

Så langt har 8 nettkoder – formelt fire nettkoder og fire retningslinjer – for kraftbransjen blitt vedtatt av EU, iføge Energi Norge. Disse skal implementeres uforandret i alle EU- og EØS-land, men innlemmingen i EØS-avtalen er fortsatt under forhandling.

Før jul gjennomførte Olje- og energidepartementet (OED) høringer om tre av nettkodene, og departementet har foreslått at disse tas inn uforandret som forskrifter i Norge.

Professor Henrik Bjørneby har skrevet en juridisk betenkning for Energi Norge om saken. Han mener det er nødvendig med en mer grunnleggende revisjon av eksisterende forskrifter til energiloven enn det OED så langt har foreslått.

Vurderingen peker også på at eventuelle uoverensstemmelser og uklarheter vil gjøre det vanskeligere for aktørene å forutberegne sin rettsstilling, og situasjonen kan være konfliktskapende. En uavklart regelsituasjon kan også utgjøre et brudd på EØS-retten, noe som forsterker uforutsigbarheten for aktørene i kraftsystemet.