-Det er grunnrenteskatten som hindrer oppgradering av vannkraftverken. Det er på tide at den reformeres og igjen blir en skatt på superprofitten i det enkelte kraftverk, sier Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge.

Ber regjeringen levere på grunnrente­skatten

I går skrotet regjeringen Kraftskatteutvalgets forslag, men med klimamessige begrunnelser er det fortsatt nødvendig med endringer i grunnrenteskatten for vannkraft.
Onsdag, 19 februar, 2020 - 10:03

Bak denne utfordringen står 21 organisasjoner med interesser knyttet til de klima- og miljømessige utfordringene. Nå ber Energi Norge, sammen med Landsssamanslutninga av Vasskraftkommunar, om et møte med finansminister Jan Tore Sanner om kraftskattesaken, ifølge en pressemelding fra Energi Norge.

I pressemeldinger sier Energi Norge seg fornøyd med at regjeringen har skrotet Kraftskatteutvalgets forslag om å kutte i eiendomsskatten og fjerne andre ordninger som gir vertskommunene inntekter fra vannkraften.

- Det er imidlertid ikke disse ordningene som står i veien for oppgradering av vannkraftverkene. Det er grunnrenteskattens utforming som hindrer en slik utvikling, og på dette punktet bringer regjeringen ikke noe nytt, sier Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge, og oppfordrer samtidig regjeringen til å ta tak i utvalgets analyser og endre grunnrenteskatten slik at den ikke hindrer økt produksjon av fornybar energi.

I brevet heter det at økt produksjon av fornybar energi er avgjørende for å stoppe klimaendringene, og at oppgradering av vannkraftverk gir mer fornybar energi uten nye naturinngrep. Det vises i brevet til at både kraftselskapene og vertskommunene er enige om at det viktigste hinderet for reinvesteringer i norsk vannkraft er dagens innretning på grunnrenteskatten. 

- Samtlige partier på Stortinget har programfestet at de ønsker mer kraft fra eksisterende vannkraftverk. Nå er det på tide at Stortinget leverer på dette. Grunnrenteskatten må reformeres slik at den igjen blir en skatt på superprofitten i det enkelte kraftverket, mens ordinær avkastning skjermes. Slik var det før 2007, så dette er ferdig utredet, sier Kroepelien. 

 

På forsiden nå

Venter på konsesjonsvedtak på Buheii og i Tysvær, advarer mot sertifikatskvis og skrinleggelse.
– De lokale bestemmelsene har skapt store utfordringer.
Men vil holde hjulene i gang, og lover at det blir mer enn nok å gjøre for leverandørene.
OED står fast på eierskapsbegrensningene om at kun offentlige aktører får eie stor vannkraft.
Korona-krisen stikker kjepper i hjulene for byggestart av Haram vindkraftverk. Likevel mener utbygger Zephyr at ferdigstillelse er mulig innen sertifikatfristen.
Kritisk til Norweas motkonjunktur-forslag.
Energi Norge legger forslaget om statlig garantiordning på vent.
For å få Norge ut av den økonomiske krisen.
Men arbeidet på Fosen fortsetter.
Utnevnt til statssekretær i OED.
Inkoo, det siste kullkraftverk i Finland i ordinær drift, og Nordens største, er revet.
RME foreslår tilknytningsavtaler med vilkår om utkobling av forbruk som alternativ til ofte kostbare nettinvesteringer.
Helge Rysjedal er ansatt som ny administrerende direktør i BKK Enotek.
Som følge av koronakrisen.
Får støtte fra Energi Norge.
ENERGITEKNIKK MENER
Med mindre de har en helhetlig, rasjonell begrunnelse.
KS Bedrift Energi er derimot fornøyd.
Koronakrise og kortsiktig kraftpriskollaps vil ikke stoppe store vannkraftinvesteringer, tror Eimund Nygaard, som likevel etterlyser endret grunnrenteskatt, NorthConnect-tillatelse og justerte vernekrav.
Stavangerregionen Havn og Lyse vil etablere et felles selskap som skal lage løsninger for å lade hurtigbåter ved kai, og legge strøm fra land til cruiseskip og andre større fartøyer.
Erlend Jordal (40) er engasjert som politisk rådgiver for olje- og energiminister Tina Bru.
Først må det høstes erfaringer fra virkningene på kraftsystemet, ifølge OED.
Advarer samtidig mot at fjerning av elavgiften kan føre til konkurser innen varmepumper, solkraft og energieffektivisering.