«Mange betaler store utbytter istedenfor å senke nettleien»

«Hva mener statsråden om utbyttepolitikken som føres i nettselskapene i dag og kan statsråden vise hvor store utbytter de ulike nettselskapene tar ut», skrev Frps Terje Halleland i et skriftlig spørsmål til energiminister Tina Bru nylig. Han ba om å få svaret oppgitt i kroner per selskap og i prosent av omsetningen for de siste fem årene.

Han viser til at nettselskapene har monopol på sine tjenester innenfor sitt område, og at de gjennom inntektsrammen får dekket sine kostnader i tillegg til en «rimelig» avkastning på investert kapital. Dette taket inkluderer inntekten selskapene kan ha på nettleie.

«Inntektsrammen som nettselskapene må holde seg under, hindrer ikke selskapene fra å sette ulike priser på nettleien. Både investeringer i nye anlegg, og drift og vedlikehold av eksisterende nettanlegg er finansiert av nettets brukere, og nett-tariffene er derfor veldig ulike», skriver Halleland.

«Store utbytter».

Han viser til at det hovedsakelig er kommuner og fylkeskommuner som eier nettselskapene, og hevder at mange nettselskaper «betaler store utbytter til sine eiere istedenfor å senke nettleien».

«Det kan synes som at avkastningen nettselskapene kan ta i de fastlagte inntektsrammene fastsatt av NVE er for høy», skriver Halleland.

Han påpeker også at nettselskapene som monopolister har en stabil og forutsigbar kundemasse uten stor risiko knyttet til stor variasjon i omsetning.

«Jeg stiller da spørsmålstegn ved om det er rimelig at nettselskapene har samme krav til avkastning som selskaper med betydelig mer risiko? Det er viktig med en modell som gir insentiver til effektiv drift av nettselskapene, samtidig som nødvendige investeringer foretas. Jeg ser gjerne at statsråden peker på hvilke grep som kan bidra til at innbyggere og næringsliv får lavest mulig nettleie», skriver Helleland.

«Har ingen betydning»

Tina Bru understreker i sitt svar at nettselskapene er underlagt omfattende regulering, og at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i NVE årlig fastsetter den tillatte inntekten for hvert enkelt nettselskap.

«Denne skal fastsettes slik at inntekten over tid dekker kostnader ved drift og avskrivning av nettet samt gi en rimelig avkastning på investert kapital, gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet».

Inntektsreguleringen skal ivareta de økonomiske rammebetingelsene til nettselskapene, samtidig som den skal ivareta nettkundene gjennom å sørge for at størrelsen på nettleien er rimelig.

«Hvor mye utbytte eierne tar ut av nettselskapene, har ingen betydning for nettselskapets inntektsramme, og derfor heller ikke for nettleien. Det som er avgjørende for nivået for nettleien, er hvor mye selskapet investerer og hvor mye penger de bruker på drift og vedlikehold, og hvor effektivt selskapet utfører disse oppgavene», skriver Bru.

Har ikke utbytte-tall

Hun mener det er viktig at nettselskapenes eiere «har en fornuftig og ansvarlig utbyttepolitikk som sørger for at nettselskapene er i stand til å utføre oppgavene sine».

Utover dette «ligger det ikke i min myndighet verken å regulere eller ha en mening om utbyttepolitikken som føres i de enkelte nettselskap».

Av samme grunn har heller ikke departementet oversikt over årlige utbytter i norske nettselskap, opplyser Bru.