Skal sikre nasjonalt eierskap i småkraftsektoren

I Hurdal-plattformen, som Arbeiderpartiet og Senterpartiet la fram i ettermiddag, slås det fast at regjeringen vil legge bedre til rette for mer småkraft, men samtidig «foreta en gjennomgang av lovverket knyttet til småkraft med sikte på å sikre nasjonalt eierskap i sektoren».

I dokumentet lover også regjeringen at det i denne stortingsperioden ikke skal godkjennes nye mellomlandsforbindelser.

Vil utrede krafteksporten

– Når det gjelder diskusjonen om nasjonal kontroll, er det veldig tydelig i denne plattformen at å ha nasjonal kontroll på kraftpolitikken er viktig for en ny regjering. Vi er opptatt av å bruke den fornybare kraften til å bygge ny industri og nye arbeidsplasser i Norge, samtidig som ikke strømprisene for folk blir for høye, sa Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum da han sammen med Ap-leder Jonas Gahr Støre presenterte plattformen i Hurdal.

Plattformen tar tak i debatten om struping av kablene, og slår fast at regjeringen vil «utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri».

Industrien kan også se fram til at regjeringen vil «sikre at tariffmodellene for kraft ivaretar norsk industri på en bedre måte, at kapasiteten i strømnettet forsterkes og at rimelig og ren norsk kraft gjør det attraktivt å etablere ny kraftforedlende industri i Norge».

I den forbindelse lover regjeringen å «fjerne ordningen med opprinnelsesgarantier og prioritere industriens kraftbehov».

Lavere elavgift

Regjeringen vil føre en politikk som sikrer «at vi beholder suveren norsk kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, for den videre utbyggingen av norsk kraft og energimiks, at det offentlige eierskapet ligger fast, og at beslutninger om eventuelle nye mellomlandsforbindelser til utlandet fortsatt suverent skal fattes av norske myndigheter».

Det slås også fast at Statnett skal eie og drive alle mellomlandsforbindelsene.

Videre vil regjeringen «utforme flere kraftfulle tiltak for å redusere høye strømkostnader som inkluderer lavere avgift på elektrisk kraft, økt bostøtte, geografisk prisutjevning av nettleie, styrkede forbrukerrettigheter og økt produksjon av norsk kraft».

Samlet plan

Det er igjen tiden for samlet plan. Nærmere bestemt skal det lages «en samlet plan for norsk vannkraft, vindkraft, solkraft og andre energi- og infrastrukturutbygginger som krever konsesjon».

Det skal settes ned en energikommisjon som skal kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft.

Regjeringen lover å øke norsk vannkraftproduksjon, «blant annet gjennom å legge til rette for bedret vedlikehold, oppgradering og fornyelse av eksisterende vannkraftanlegg».

Statlig hydrogenselskap

Ikke overaskende finner man i plattformen også et punkt om å legge til rette for «en storstilt satsing på havvind gjennom en ambisiøs nasjonal strategi for havvind som blant annet inkluderer satsing på norsk leverandørindustri, et godt regelverk og utvikling av nettinfrastruktur på norsk sokkel».

Det ligger også an til at vindkraftutbyggingen på land kan gjenopptas. Regjeringen vil nemlig «tillate utbygging av vindkraft på steder der det er gode vindforhold og lokal aksept». Men regjeringen lover å «ta behørig hensyn til å ivareta viktige naturverdier».

Det skal også bygges en sammenhengende verdikjede innen hydrogen der produksjon, distribusjon og bruk, settes mål om årlig produksjon av blå og grønn hydrogen innen 2030, og regjeringen vil også «vurdere å etablere et statlig hydrogenselskap».