norned
Opplasting av NorNed-kabelen til Nederland, som ble satt i drift i 2008, og som i den siste tiden hovedsakelig har blitt brukt til å eksportere kraft fra Norge. Foto: Statnett

Konsesjonsvilkårene på utenlandskablene bør endres for å redusere eksporten når magasinnivået er svært lavt og prisnivået i nabosystemene er skyhøyt, skriver Einar Westre.

  • Kronikk

Kronikk av siviløkonomi Einar Westre. Han har vært direktør i Energi Norge i 16 år, 6 år i tyske MVV Energie AG, 3 år i Statnett, samt rådgiver i Oslo Lysverker, NVE, partner i Norsk Kraftmegling / SKM og finansrådgiver i NRK.

Kraftutvekslingen over utenlandskablene har stort sett fungert i henhold til forutsetningene og bidratt til å styrke norsk forsyningssikkerhet og verdiskaping. Den utvekslingen vi har hatt i høst på likestrømskablene, bryter imidlertid med grunnleggende intensjoner og setter norsk forsyningssikkerhet i fare. Strømkundene i Sør-Norge må ta regningen.

Likestrømskablene til Jylland, Tyskland, Nederland og Storbritannia er svært viktige anlegg for norsk kraftforsyning. De gir en fantastisk fleksibilitet og muliggjør styring av kraftflyten i mengde og retning på en måte man kun i begrenset grad kan få til i vekselstrømssystemer. Den grunnleggende regelen som er nedfelt i alle utenlandskonsesjoner, er at kraften skal flyte fra lavprisområde til høyprisområde. I konsesjonene gitt på nitti-tallet skrev OED gjerne at hensikten var å knytte sammen vårt vannkraftsystem med et tilstøtende varmekraftsystem og at de komplementære egenskapene skulle utnyttes til gjensidig fordel. I praksis betød det at kraften ville flyte fra Norge på dagtid og tilbake til Norge nattestid da vannkraft og varmekraft har helt ulike prisstrukturer. Så skulle varierende hydrologiske forhold (tørt – vått) bestemme om det ble netto eksport eller import. På denne måten skulle norsk forsyningssikkerhet styrkes og samtidig sikre norske verdier. Vi ser at ulike statsråder i OED har trykket dette til brystet – senest Tina Bru. Disse forutsetningene er også gjengitt på Statnetts hjemmesider. Da Statnett ble gitt konsesjon for bygging av NorNed i 2004, ble det lagt vekt på at i et tørrår vil kabelen kunne gi betydelig import, inntil 3 til 3,5 TWh. Det er i høst knapt kommet kraft i retur på denne kabelen.

einar westre
Einar Westre. Foto: Privat

2021 har vært et tørrår – magasinene har siden i sommer ligget nær minimumsnivå – NO5 har tidvis vært under. Da burde vi normalt forvente netto import til Norge. Men nei – kraften flyter fortsatt i all hovedsak ut av landet. Den direkte årsaken er at prisene i nabosystemenes tilknytningspunkter er skyhøye (ofte 1-4 kroner/kWh) og bidrar til å trekke opp prisene i Sør-Norge. Dette skyldes hovedsakelig to forhold – kraftig nedbygging av konvensjonell produksjon som er erstattet med vind og sol og at prisene på primærenergi spesielt naturgass, og i tillegg CO2 har skutt i været. Når man faser ut olje- kull- og kjernekraft, øker behovet for regulerbar produksjon. Da er naturgass det nærmeste valget. Derfor er etterspørselen stor og vil fortsatt øke. Tyskland skal fase ut 4000 MW kjernekraft senest 31.12 i år og resterende 4000 MW i løpet av neste år. Dette vil ha konsekvenser for stabiliteten i det europeiske markedet. «Hell i uhellet» er at begrenset tysk nettkapasitet hittil har ført til lav utnyttelse av NordLink. Under normale forhold ville det derfor blitt utvekslet vesentlig mer enn det som har skjedd. Å erstatte den tyske kjernekraften med f.eks. naturgass vil anslagsvis kreve 100 mrd m3 gass – omtrent like mye som samlet eksport av norsk gass til Europa i et normalår!

Utfordringen med høye gasspriser lar seg ikke løse over natten. Kontraktsprisene i gassmarkedet kommende vinter tyder ikke på noe prisfall før evt. ut på våren 2022. Imidlertid kan finansminister Vedum glede seg over svært hyggelige inntekter. Samtidig drar Finansdepartementet inn svært høye inntekter grunnet de høye strømprisene og tilhørende merverdiavgift som langt overstiger den lovede reduksjonen i elavgiften.

Vi har lenge ligget på rundt 80 prosent eksport av samlet utveksling. Dette inkluderer naturlig utveksling med Sverige og Finland i AC-systemet. Her vil kraften alltid flyte frem og tilbake. Da må det ringe en alarmbjelle. Mot Jylland og Tyskland er det i hovedsak eksport, men når det blåser mye, kommer det kraft i retur. Flyten på kablene til England og Nederland er nærmest ren eksport. Kabelen til England leverer pt ca. 700 MW, men skal øke til 1050 MW, deretter 1400 MW. Det kommer knapt noe kraft i retur bortsett fra under ekstreme vindforhold.

De horrible prisforskjellene vi har sett mellom Sør-Norge og Midt- og Nord-Norge og i Norden forøvrig, er svært uheldig for markedet og tilliten til dette. Systemprisen som indikerer hva prisen ville vært uten flaskehalser, er nå helt irrelevant ift sikringshandel. Dette er en situasjon som er direkte tapsbringende for aktører som har sine produksjonsanlegg i lavprissoner og leveringsavtaler i høyprissoner. Så ropes det på mer nett. Men de flaskehalsene vi nå ser i Norden og Europa, krever enorme investeringer. Videre utbygging av uregulerbar vind og sol vil forsterke dette bildet.

Kommunikasjonsdirektør Glette i Statnett uttalte nylig til Europower Energi angående de høye strømprisene at vi er inne i en helt spesiell og ekstraordinær situasjon. Det eneste som er ekstraordinært, er de høye prisene på primærenergi – særlig gass. Tørrår kommer og går. Alt annet er en villet utvikling i tråd med klimapolitikken. Den utviklingen vil kun fortsette med de planene som er lagt frem til 2030/2050.

Mange tror at storstilt satsing på havvind er løsningen. Dette er svært dyre og teknisk kompliserte løsninger som vil drive opp nettkostnadene ytterligere samtidig som varierende vindmengder vil herje med prisdannelsen.

Noen vil si at markedet ikke funger. Det er jeg ikke enig i – prisdannelsen viser bare at omstillingen fra konvensjonell produksjon som erstattes med uregulerbar produksjon har destabilisert prisdannelsen samtidig som vi gjør oss mer sårbare for utviklingen i særlig gassmarkedene. Dette vil bare fortsette. Stadig økende antall frekvensavvik internasjonalt er et klart tegn på et mer stresset system.

Så hva gjør vi nå ift til utenlandskablene? Dersom de norske likestrømskablene (mer enn 5000 MW) går for fullt mot kontinentet/Storbritannia i vinter, vil vi kunne se svært krevende forhold. Nå holder produsentene igjen det de kan.

Jeg ser kun en utvei – OED må gå gjennom konsesjonsvilkårene og legge inn en restriksjon på hvor mye som kan flyte ut av Norge når magasinnivået er på minimum samtidig som prisnivået i våre nabosystemer er skyhøyt. Det er i utenlandskonsesjonene (eks. NordLink) tatt inn et vilkår som sier at «Olje- og energidepartementet forbeholder seg retten til å endre vilkårene i konsesjonen i konsesjonsperioden dersom allmenne hensyn gjør dette nødvendig».

Jeg betviler ikke at OED kvier seg i det lengste for å gjøre dette, men den situasjonen vi er inne i, var det knapt noen som tenkte på da det ble gitt konsesjon for over åtte år siden. Det er i denne perioden de store endringene i det europeiske kraftsystemet har skjedd.