Støtter statlig fastpris-selskap for sluttbrukerne

SVs energi- og miljøpolitiske talsperson Lars Haltbekken foreslår overfor NRK å opprette et statlig organ «Statstrøm», som kjøper kraft av kraftprodusentene og selger den videre til norske forbrukere på langsiktige avtaler.

– Vårt markedsbaserte kraftsystem er bra, men det fungerer ikke i sluttbrukermarkedet med de svært store variasjonene i kraftprisene vi har hatt denne høsten. Det gjelder spesielt fastprisene, der virker ikke konkurransen og markedet like godt som for spotpris-produkter, sier Gjersvold.

Han mener at myndighetene kan bruke markedsmekanismene til å etablere mer konkurransedyktige fastprisordninger for husholdninger og småbedrifter som gir mer forutsigbarhet.

– Staten kan for eksempel ved å bruke dagens regulering, lage et strømselskap (AS) som kun tilbyr fastpris. Det ville gitt forbrukerne en markedsbasert fastpris med ulik bindingstid «folk flest» kan ha tillit til.

Frykter for omdømmet

Gjersvold frykter at vedvarende perioder med svært høye kraftpriser vil kunne ødelegge omdømmet til kraftbransjen og tilliten til kraftsystemet, og at myndighetene kan bli fristet til å gripe til reguleringer som verken bransjen eller forbrukerne vil være tjent med.

– Det er de store utslagene i kraftprisen overfor sluttbrukerne som skaper problemene, ellers fungerer kraftmarkedet godt. Skal vi kunne komme i mål med klima- og energipolitikken, må dette løses, sier Gjersvold i dette intervjuet med Energiteknikk.

I dag åpner han TrønderEnergi-Konferansen i Trondheim, der fokuset er satt på elektrifiseringen og det grønne skiftet.

Behov for 220 TWh i 2040

Ifølge Gjersvold blir det viktig å få aksept i befolkningen for at det grønne skiftet forutsetter en omfattende utbygging av fornybar energi dersom skal unngå høye kraftpriser. Han viser til at Statnett har beregnet kraftbehovet til 220 TWh i 2040, altså at det må bygges ut om lag 70 TWh ny kraft.

– Vannkraft og landbasert vindkraft er mest konkurransedyktig. Vi blir nødt til å se på prosjekter som i dag er vernet, potensialet for oppgradering av de eksisterende vannkraftverkene er forholdvis beskjedent, sier Gjersvold.

I bresjen for vindkraft

TrønderEnergi var tidlig ute med å bygge vindkraft, for snart 20 år siden, og har i dag ni vindkraftparker i drift, med til sammen 200 vindmøller. Disse produserer totalt om lag 2,7 TWh i året, om lag like mye som deres 18 vannkraftverk.

Gjersvold ser ikke for seg noe vesentlig mer vindkraftutbygging i Midt-Norge, her har selskapet ikke tilgjengelige arealer. Det må i så fall skje i andre deler av landet eller i Sverige. Men utbyggingen av vindkraft er blitt meget omstridt. Nylig fikk Fosen Vind, hvor  TrønderEnergi er en av eierne, en dom mot seg i Høyesterett hvor konsesjons- og ekspropriasjonsvedtaket på Fosen ble kjent ugyldig, fordi det strider mot reindriftens rettigheter.

Nasjonal forankring

– Det trengs en mye sterkere nasjonal politisk forankring for utbygging av landbasert vindkraft, ellers er jeg redd for at det vil stoppe opp. Det oppleves som politikerne på Stortinget er blitt helt fraværende etter at det har oppstått lokale konflikter rundt utbygging av vindkraft. De synes å ha glemt at Stortinget i 2012 gjennom EUs fornybardirektiv vedtok enstemmig at Norge skal øke produksjonen av fornybar energi.

– Det må bygges ut langt mer vindkraft, også på land, dersom vi skal kunne gjennomføre elektrifiseringen og oppnå klimamålene Norge har forpliktet seg til, og da må politikerne på Stortinget vise nødvendig ansvar og mot, sier Gjersvold.

På startstreken

Ifølge konsernsjefen i TrønderEnergi står vi på startstreken for det grønne skiftet, og han tror det vil skje svært mye de neste ti årene, ikke minst når det gjelder elektrifisering og digitalisering.  Energibransjen vil få en nøkkelrolle, men Gjersvold er noe bekymret over at det bare er et fåtall store energiselskaper som tatt dette inn over seg og begynt å jobbe med et slikt fremtidsbilde for øye.

– I dette fremtidsbildet vil fleksibilitet få en betydelig verdi. I så måte har vi store fordeler av vårt vannkraftsystem. Men elektrifiseringen vil kreve langt mer reguleringsevne enn dette. Det vil kunne løses med et stort antall batterier, som samlet vil gi betydelig fleksibilitet, eksempelvis når bilparken etter hvert vil bestå av elbiler og hele anleggsbransjen skal over på strøm.

Gjersvold legger til at det vil kreve mye digital kompetanse å skulle håndtere kraftflyten i slike fleksible systemer. Han viser til at TrønderEnergi har bygd opp et miljø på 14 personer som jobber med kunstig intelligens.

– Dette kompetansemiljøet er blitt etablert som en konsekvens av satsningen på vindkraft, men vil også være en viktig når vi skal elektrifisere nye sektorer, sier konsernsjefen i TrønderEnergi AS.