havvind
Foto: ABB

Energi Norge, NHO, LO og andre ber Norge bygge 2-3 GW havvind i året, som vil gi 40-60 GW i 2050.

  • Øyvind Zambrano Lie

Energi Norge har sammen med en rekke andre organisasjoner gjennom samarbeidsrenaen KonKraft skrevet et brev til olje- og energiminister Marte Mjøs Persen som avslører voldsomme ambisjoner om havvind-utbygging i Norge.

Regjeringen bør ifølge brevet legge til rette for at det kan bygges ut 2-3 GW vindkraft på norsk sokkel hvert år i perioden 2030 til 2050.

«Med denne takten vil Norge i 2050 ha en havvindkapasitet på 40-60 GW», påpekes det i brevet.

«Utbyggingen vil gi en årlig økning i kraftproduksjonen fra havvind på mellom 8 og 15 TWh og en samlet havvindproduksjon fra norsk sokkel i 2050 på mellom 160 og 300 TWh», fremholdes det.

– Må handle nå

I tillegg til Energi Norge står NHO, LO, Norsk olje og gass, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, Fellesforbundet, Industri Energi og El og IT Forbundet som avsendere av brevet.

De mener det er mer enn nok kraft til både å nå målene om vekst i grønn industri og målene om utslippsreduksjoner, og mer enn det vil være mulig å føre til land i Norge.

– Norge har et enormt potensial innen utvikling av havvind. Dette kan bli en stor, grønn industri med flere tusen arbeidsplasser som vil bidra til viktig verdiskapning i Norge etter hvert som aktiviteten i olje- og gassektoren faller, sier Eivind Heløe i en melding på Energi Norges nettside. Han er direktør i Energi Norge og leder organisasjonens avdeling for fornybar og miljø.

heløe
Eivind Heløe, direktør i Energi Norge. Foto: Øystein Andreas Bjerke/Energi Norge

Regjeringen signaliserte i Hurdalsplattformen at den vil legge til rette for en storstilt satsing på havvind, blant annet ved å øke tempoet i de offentlige prosessene. Men foreløpig savner norske havvindaktører fremdrift fra regjeringens side.

– Hvis vi skal lykkes, må regjeringen handle nå, ellers vil Norge tape i konkurranse med havvindindustri i andre land, sier Heløe.

Vil elektrifisere sokkelen

I tillegg til å sikre fortgang i havvind-arbeidet som allerede pågår, utformes støtteordninger for Utsira Nord, og startes prosesser med å klargjøre mer havvind-areal, slik at det blir «en jevn strøm av nye tildelinger av havvind med start allerede i inneværende stortingsperiode».

Elektrifisering av norsk sokkel er helt nødvendig for at Norge og olje- og gassnæringen skal nå sine klimamål.

«Kraft fra land er i dag en forutsetning for å nå klimamålene, og gitt at myndighetene følger opp anbefalingene i dette dokumentet, så vil havvind fra norsk sokkel bidra med kraft til strømnettet allerede i 2030. Innen 2035 vil havvind bidra med betydelig mer kraft enn det som er nødvendig for at sokkelen skal nå Stortingets klimamål», heter det i brevet.

Peker på Statnett

Det fremholdes også at Statnett bør tildeles rollen som systemoperatør for et nordsjønett på norsk side.

Ifølge brevet er det kun et hybridneett som gir god samfunnsøkonomisk utbygging av Sørlige Nordsjø II. «En radial vil kreve store offentlige støttebeløp», fremholdes det.

Det tas også til orde for å utrede «restriksjoner som sikrer at det ikke blir netto eksport gjennom kabelen fra fastlandet».

Flaskehalsinntektene fra et nordsjønett bør brukes til finansiering av nettet, «men det bør også vurderes hvorvidt det er hensiktsmessig og mulig også å tilgodese vindkraftanlegg offshore med noe av flaskehalsinntektene, i tråd med forslaget i EUs havenergistrategi», heter det i brevet.