kroepelien
Energi Norges administrerende direktør Knut Kroepelien. Foto: Caroline Roka

– Energipolitikk har nå blitt sikkerhetspolitikk, og vi kan ikke fortsette med en nasjonalistisk kraftpolitikk når Europa rammes av en slik krise, sier Energi Norge-sjef Knut Kroepelien.

  • Øyvind Zambrano Lie

– Det er krig i Europa nå, og det gjør at vi må tenke nytt om oss selv som samarbeidspartner for at Europa skal komme seg ut av Russlands gassgrep og nå klimamålene, sier han i en melding på bransjeorganisasjonens nettside.

– Med våre enorme energiressurser og styrket satsning på utbygging av mer fornybar energi, kan vi både bistå Europa og samtidig ha nok strøm til at Norge skal lykkes med egen industri og det grønne skiftet, sier Kroepelien.

Nei til reforhandling

Regjeringen bør legge bort planene om å reforhandle avtalene om strømleveranser via mellomlandskabler til andre land, mener Energi Norge.

– Vi må vise at vi ønsker å hjelpe Europa og ikke skape usikkerhet om de reguleringene som er til for å gi trygghet for utvekslingen av strøm, sier Kroepelien.

– Regjeringen kan ikke da samtidig ha planer om å reforhandle avtalene om strømutveksling via mellomlandskabler til andre land med begrunnelse om prisvirkninger som vi enkelt kan kompensere for selv, uttaler Kroepelien i meldingen.

Ut av Russland gassgrep

Han mener Europa trenger grønt hydrogen som erstatning for gass for å komme seg ut av Russlands gassgrep og samtidig kutte egne utslipp.

– Norge har noen av Europas beste vindressurser, både til lands og til havs. Myndighetene bør derfor snarest mulig legge til rette for utbygging av mer vindkraft i de kommunene som ønsker nye vindparker velkommen, og ikke minst få fortgang i å utvikle havvind i samspill med våre europeiske naboer, sier Kroepelien.

– Vi må nå kommer raskt videre fra planer om å produsere lite og dyrt for oss selv og over på å produsere mye og lønnsomt for hele Nord-Europa, sier Energi Norge-sjefen.

Ny EU-plan

I lys av Russlands invasjon av Ukraina la EU-kommisjonen 8. mars frem en plan for hvordan Europa skal redusere sin avhengighet av russisk gass, olje og kull.

Ifølge planen, som har fått navnet REPowerEU, skal EU innen utgangen av året redusere sin etterspørsel etter russisk gass med to tredjedeler, og deretter gjøre seg helt uavhengig av energiimport fra Russland i god tid før 2030.

Dette skal gjøres ved hjelp av en styrket satsning på elektrifisering, utbygging av fornybar energi og energieffektivisering.

I tillegg skal EU importere mer gass fra ikke-russiske leverandører, øke importen og produksjonen av grønt hydrogen og biogass, og redusere bruken av gass til oppvarming og strømproduksjon.

EU ser til Midtøsten

Mange av tiltakene i EUs nye energiplan har allerede blitt vedtatt som en del av EU Green Deal (grønne giv), som ble lansert i desember 2019. Men i den nye planen er tempoet på energiomstillingen økt kraftig.

– EUs plan for hvordan de skal redusere sin avhengighet av russisk gassimport, vitner om at det er i ferd med å skje et taktskifte i Europa.

– Slik situasjonen er nå, virker det ikke som om EU oppfatter oss som en slik partner. I den nye energiplanen ser de hovedsakelig til Midtøsten som en mulig alliansepartner for fornybar hydrogenproduksjon. Norge blir ikke nevnt, påpeker Kroepelien.